grad (militærvesen)

I alminnelighet svarer graden til en bestemt stilling eller funksjon. I det norske forsvaret har eksempelvis en bataljonssjef i Hæren graden oberstløytnant, mens sjefen for en forsvarsgren er generalmajor (tilsvarende kontreadmiral i Sjøforsvaret).

I Norge, som i de fleste land, er det tre nivåer på generaler og admiraler, markert med to til fire stjerner. Disse gradsnivåene (OF7 til OF9) utgjør generalitetet. Forsvarssjefen er den eneste i den militære strukturen som har fire stjerner. Kongen og kronprinsen har samme grad (general i Hæren og Luftforsvaret; admiral i Sjøforsvaret) i kraft av å være øverstkommanderende for det norske forsvaret i henhold til Grunnlovens § 25. Flere land har også et laveste generalsnivå med én stjerne. I Norge regnes ikke denne graden (brigadér; OF6) som general, men er høyeste stabsoffisersgrad.

Enkelte gradsbetegnelser har endret seg med tiden. Eksempelvis ble løytnant og fenrik tidligere kalt henholdsvis premierløytnant og sekondløytnant. Dagens brigadér (og flaggkommandør i Sjøforsvaret) var tidligere oberst I.

Før enhetsbefalsordningen fra 1930 var norske befal inndelt i underoffiserer og offiserer; de sistnevnte med utdanning fra krigsskole. Dagens OR-betegnelse samsvarer med andre lands gruppering av «other ranks», altså andre grader enn offiserer. I praksis tilsvarer dette det som de fleste land betegner som et underoffiserskorps, og som Norge altså avskaffet i 1930.

Med den nye ordningen for militært tilsatte, og innføringen av spesialister, ble også deler av gradsstrukturen endret.

Ved siden av de militære gradene, kan sivilt fagpersonell i internasjonale operasjoner uten tilstrekkelig militær utdanning gis såkalte C-grader (Civilian rank). Disse tilsvarer de militære OF- og OR-gradene, og synliggjør vedkommendes faglige ledelse og stillingsnivå.

• befal
• stabsoffiser
• flaggoffiser