Gassdirektivet er et EU-direktiv som innebar en liberalisering (fristilling) av det europeiske gassmarkedet og en gradvis oppløsning av de sterke gassmonopolene innen de europeiske landene. Direktivet trådte i kraft 12. august 2000, og førte til etablering av flere selskaper som selger gass til forbrukerne.
Faktaboks
- Også kjent som
- gassmarkedsdirektivet
Gassdirektivet ble implementert i Norge i september 2001. Gassforhandlingsutvalget ble da avviklet, og selskapene fikk selv ansvaret for å selge sin egen gass.
EUs andre gassdirektiv fra 2003, som inngår i EUs andre energimarkedspakke, har beskjedne virkninger i Norge fordi det norske nedstrøms gassmarkedet er lite utviklet. Direktivet er gjennomført i norsk rett.
EUs tredje gassdirektiv fra 2009, som inngår i EUs tredje energimarkedspakke, ble gjennomført i norsk rett i 2019. Fordi det norske nedstrøms gassmarkedet fortsatt er lite utviklet, er virkningene beskjedne.
EUs overordnede mål om at energimarkedspakkene skulle gi billigere gass til forbrukerne, har etter hvert kommet mer i bakgrunnen. I stedet er forsyningssikkerhet blitt et mer presserende politisk mål innen EU.
Samlet forbruk av naturgass i EU-landene lå i 2020 på rundt 380 milliarder Sm3 (standard kubikkmeter), hvorav ca. 22 prosent ble importert fra Norge.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.