galapagospingvin

Galapagospingvinen er en liten pingvin, 49 til 50 centimeter høy, og nært beslektet med humboltpingvin, magellanpingvin og kappingvin. Den veier mellom 2,5 og 4,5 kilogram, og er den nest minste pingvinen, etter dvergpingvinen. Hunnen er vanligvis større enn hannen. Fjærdrakten er svart på ryggen og hvit på magen, med to svarte bånd over brystet. Nebbet er svart på oversiden og blekner mot rosa på undersiden.

Arten er den eneste pingvinarten som lever nord for ekvator, og hekker utelukkende på Galapagos. Totalbestanden på noen få tusen par ble redusert til under 500 individer etter år med hekkesvikt. Senere har bestanden tatt seg noe opp. I dag er verdensbestanden på 1200 voksne individer, og er listet som sterkt truet (EN – Endangered) på rødlista til Verdens naturvernunion for trua arter (IUCN).

Galapagospingvinen jakter i flokk på små fisk som sardiner, og krepsdyr.

Galapagospingvinen har kun én partner i løp av livet (monogam) og hekker året rundt. Det tropiske klimaet er en utfordring for artens hekkesuksess, fordi foreldre som ruger og passer unger trenger å avkjøle seg i havet, samtidig som egg og unger må beskyttes for varmen, og mattilgangen i havet som endrer seg gjennom året på grunn av globale klimatiske systemer (El Niño). Grunnen til at arten klarer å overleve og formere seg i tropisk klima skyldes Humboldtstrømmen som består av kaldt vann fra havdypet lenger sør.

Parene holder seg i nærhet av hekkekoloniene gjennom året, og migrerer derfor ikke. Som en tilpasning til varmen har galapagospingvinen også daglige rutiner. På dagen, tilbringer tiden i sjøen på jakt etter mat eller som en del av sosialisering, og vender tilbake til hulrommene sine på land når solen har gått ned.

Optimal hekketid er i mai og juli, når havtemperaturen er under 25 grader celsius og mattilgangen er størst. Hunnen legger ett til to egg i hulrom i bakken. Foreldrene bytter på å passe på egg og unger, mens den andre er ute i havet i flere dager for å finne mat. Selvom hunnen kan legge to egg, klarer parene som regel kun å fore fram én unge hver hekking. Mattilgangen i havområdet rundt Galapagos er uforutsigbart, og dersom det er for lite mat, vil foreldrene forlate redet med egg og unger for å spare energi til å prøve igjen når forholdene er bedre.

Galapagospingvinen er den mest sjeldne pingvinarten i verden, og bestandsutviklingen avhenger sterkt av den varme havstrømmen i Stillehavet utenfor Peru og Ecuador (El Niño). På grunn av sin størrelse, er arten naturlig sårbar for predasjon på egg, unger og voksne av arter som krabber, slanger, ugler, pelssel, sjøløver og hai. Samtidig trues arten av menneskelige aktiviteter som globale klimaendringer, introduserte arter som katter, hunder og rotter, ulovlige fiskeaktiviteter, bifangst i fiskeri, overhøsting i havet, oljeutslipp og aviær malaria.

• pingviner
• Galapagos