Fregattfugler er en familie av sjøfugler i ordenen sulefugler. Fregattfuglene fisker selv og lever til en stor grad av pelagiske stimfisk, og er dyktige flygere som også stjeler mat fra andre sjøfugler.
Fjærdrakten er svart, ofte med mer eller mindre hvit underside av kroppen. Vingene er smale og spisse, halen lang og kløftet og nebbet er langt og rett med en krok i spissen. Hannen har en naken strupeflekk som i forplantningstiden kan blåses opp til en stor, rødfarget ballong.
Fregattfuglene er utstyrt med åreføtter, det vil si at alle fire tær er forbundet med svømmehud, som blant annet hos skarvene. Svømmehuden er imidlertid sterkt redusert, og fregattfuglene legger seg sjeldent ned på sjøen, enda de ustanselig ferdes i flukt over havet. Vingespennet er 1,8–2,3 meter, og de er usedvanlig dyktige flygere.
Fregattfuglene skaffer seg blant annet mat på samme måte som for eksempel tyvjoen: ved å jage andre sjøfugler inntil de slipper byttet sitt, som fregattfuglen griper i flukten. De tar ellers flygefisk, og byttedyr som de kan snappe opp fra havflaten i farten.
På land beveger de seg klosset med de korte bena, men de setter seg med letthet i trær og busker, hvor de oftest plasserer reirene. Fregattfuglene er kolonifugler, og legger bare ett egg.
De omfatter fem arter utbredt i alle tropiske og subtropiske områder, især på den sørlige halvkule. Fregattfugler observeres en sjelden gang i nordeuropeiske farvann, og fregattfugler er ved noen få anledninger registrert langs norskekysten.
Alle de fem artene i familien fregattfugler tilhører slekten Fregata.
Fregattfuglenes systematikk er komplisert med oppdeling i arter og underarter. De to artene småfregattfugl, Fregata ariel og storfregattfugl, F. minor, har henholdsvis tre og fem underarter. De har også forholdsvis stor utbredelse og er ikke regnet som truet. Også praktfregattfugl F. magnificens har en livkraftig global bestand.
De to siste nålevende artene er ascensionfregattfugl, F. aquila med en estimert global bestand på 25 000 – 32 000 individer og christmasfregattfugl, F. andrewsi med rundt 5 000 individer. De to siste artene er regnet som henholdsvis truet og kritisk truet på den globale rødlisten.
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Animalia | dyreriket |
| Rekke | Chordata | ryggstrengdyr |
| Underrekke | Vertebrata | ryggradsdyr, virveldyr |
| Klasse | Aves | fuglar, fugler |
| Orden | Suliformes | sulefugler |
| Familie | Fregatidae | fregattfuglfamilien |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.