[go: up one dir, main page]

Folk (også folkeslag, folkegruppe eller etnisk gruppe) er en betegnelse på en gruppe mennesker som har visse kulturelle eller sosiale fellestrekk, en felles identitet, slik dette blir forstått av gruppens egne medlemmer.

Ofte inkluderer en slik delt identitet også en forestilling om at folkegruppens medlemmer har et felles opphav, og at dette opphavet, eller eventuelt andre fellestrekk, gjør dem markert forskjellige fra andre folkegrupper. «Folkeslag» og «folkegruppe» er derfor begreper som er nært beslektet med «nasjon», selv om ikke alle folkeslag eller folkegrupper er preget av nasjonalisme, ved at de har uttalte ambisjoner om politisk selvstendighet, enten i form av en egen nasjonalstat eller andre former for selvstyre.

I denne forstand brukes også ordet som en del av sammenstillinger, som i for eksempel urfolk eller urbefolkning, som en betegnelse på den opprinnelige befolkningen i et område preget av innvandring, nybygging eller folkevandringer. Et annet eksempel på bruk av ordet «folk» i sammenstillinger finner vi i «folkemord», som blir brukt om det å ha til intensjon å tilintetgjøre en etnisk, religiøs eller annen gruppe mennesker som sådan, enten helt eller delvis.

Ordets opprinnelse og øvrige betydninger

Ordet «folk» var opprinnelig et synonym til «mengde» og er antagelig beslektet med adjektivet full; i norrønt kunne ordet også brukes om en flokk av dyr eller fugler. Ordet er ennå i bruk om bier (et bifolk).

Opprinnelig ble «folk» særlig brukt om en flokk mennesker samlet under en leder, en krigerskare eller fylking, derav å fylke, det vil si stille opp i slagorden. Også fylke som betegnelse på et landskap eller en region (fylkeskommune) stammer fra det samme opphavet. I overført betydning kunne ordet «folk» også brukes om ætter, familier, og andre slektskapsgrupper. Eksempler på dette er Amalie Skrams romansyklus Hellemyrsfolket og Olav Duuns beretninger om Juvikfolke.

I første halvdel av 1800-tallet kom en rekke ord i bruk der folk betegnet de brede lag av befolkningen eller allmuen (for eksempel folkekarakter, folkemål, folkesagn, folkeskole, folkespråk, folkevise eller folkemusikk). Disse ordene er dannet etter mønster fra dansk og tysk, eller lånt fra disse språkene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg