esler

Esel skiller seg fra vanlig hest ved at de har lengre ører, er mindre av størrelse og har forskjellige farger. Skulderhøyden varierer mellom 100 og 140 centimeter. Gruppen omfatter flere viltlevende og tamme former.

De ville eslene deles inn i tre arter: de afrikanske til arten villesel (Equus africanus; tidligere Equus asinus), de asiatiske til artene halvesel (Equus hemionus) og kiang (Equus kiang).

Av disse artene ligner halveselet mest på hesten. Det har ører som er kortere enn eselets, men lengre enn hestens.

Villeselet i Afrika forekommer i to underarter: somaliesel som lever i Etiopia, Eritrea og Djibouti, og nubiaesel som lever i den nubiske ørken nordøst i Sudan og inn i det nordlige Eritrea. Arten står som «kritisk truet» på den internasjonale rødlisten. Bestanden oppgis til å ligge mellom 23 og 200 voksne dyr. I løpet av de siste 12 årene har den forsvunnet fra 50 prosent av utbredelsesområdet. I Etiopia har tilbakegangen vært på hele 95 prosent.

Det er to arter esel i Asia; kiang og halvesel. Noen regner Kiang som en underart av halvesel, mens andre regner den som en egen art. Bestanden teller 60 000–70 000 dyr, hvorav 90 prosent lever i Kina. Den største bestanden er i Tibet.

Halveselets utbredelsesområde strekker seg over store deler av det asiatiske høylandet og lavereliggende ørkenområder. Det er totalt fem ulike underarter. Alle lever på stepper, halvørkener og ørkener.

I løpet av 1900-tallet har utbredelsesområdet blitt kraftig redusert. I dag er de største populasjonene å finne på steppene og halvørkenområdene i Tibet. Dessuten er det en egen populasjon i saltsumpen Little Rann of Kutch i India. Den tilhører underarten khur og betegnes ofte som indiahalvesel på norsk.

En gang fantes indiahalveselet hele veien fra vestlige India, gjennom sørlige Pakistan til Afghanistan og Iran. Det er ukjent hvorfor eselet forsvant, men i dag finnes det bare i Little Rann of Kutch, samt i tilgrensende områder. Her ble et eget reservat for eselet opprettet allerede i 1972, Wild Ass Wildlife Sanctuary, hvor det i dag lever rundt 4800 indiahalvesler.

Tameselet ble domestisert allerede rundt 3000 år fvt., og stammer antagelig fra det afrikanske villeselet. Det krysses vanligvis med hest, og bastardene foretrekkes mange steder som husdyr fremfor tameselet. Den mest anvendte av disse bastardene, muldyret, har eselhingst til far, mens muleselet har eselhoppe til mor. Tamesler brukes som arbeidsdyr i tørre og varme områder over store deler av verden, i Sør-Europa, Nord-Afrika, Asia og Amerika.

• hestefamilien