[go: up one dir, main page]

Elektrodynamikk er læren om elektrisitet i bevegelse, varierende elektriske og magnetiske felter. Det skiller seg fra fagområdene elektrostatikk, som behandler ladninger i ro og konstante elektriske felt, og magnetostatikk, som behandler konstante strømmer og konstante magnetfelt.

Faktaboks

Uttale
elˈektrodynamikk

Elektrodynamisk teori handler først og fremst om det elektriske feltet E og den magnetiske flukstettheten B, hvordan disse størrelsene er koblet sammen, og hvordan de avhenger av fordelingen og bevegelsen av elektriske ladninger. En vesentlig del av teorien er læren om elektromagnetiske bølger, som omfatter både radiobølger, lys og røntgenstråling. Det vil si at optikken for en stor del kan regnes som en del av elektrodynamikken.

Sammenhengen mellom elektrodynamikk og kvanteteori har i de senere år ført til en spesiell utforming av elektrodynamikk, kvanteelektrodynamikk.

Historikk

Elektrodynamikken går tilbake til oppdagelsen av elektromagnetisk induksjon av Michael Faraday i 1831. En fullstendig teori for elektrodynamikken ble utviklet av skotten J. C. Maxwell i 1865. Grunnlaget for denne teorien, Maxwells ligninger, spiller en tilsvarende rolle i elektrodynamikken som Newtons kraftlover gjør i mekanikken.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg