didaktikk

Didaktikken er ofte knyttet til bestemte nivåer eller alderstrinn, for eksempel:

• barnehagedidaktikk
• grunnskoledidaktikk
• yrkesutdanningsdidaktikk
• universitetsdidaktikk

Didaktikken er gjerne knyttet til spesielle fagområder, og omtales da som fagdidaktikk, for eksempel:

• historiedidaktikk
• fremmedspråkdidaktikk
• naturfagdidaktikk
• matematikkdidaktikk
• samfunnsfagsdidaktikk
• religionsdidaktikk

Da disse fagene er vesensforskjellige, blir de ulike fagenes didaktikk av ulik karakter. For eksempel er begrunnelser for matematikk i skolen annerledes enn for kroppsøving.

Didaktikk er til tider normativ, til tider deskriptiv og analytisk.

At didaktikk er normativ betyr at den bygger på idealer og verdier og at den foreskriver undervisningens innhold på et slikt grunnlag. Valg og begrunnelse av lærestoff er avhengig av dette normative. En undervisning som har som mål å bedre landets konkurranseevne vil for eksempel bli annerledes enn en undervisning som har som mål å utvikle empati og solidaritet.

At didaktikken er deskriptiv og analytisk betyr at didaktikkens begreper kan brukes til beskrive og forstå hva som faktisk skjer i skoler og klasserom. På denne måten er didaktisk kunnskap viktig for skoler og lærere til å planlegge og gjennomføre undervisningen i tråd med læreplaner og forskrifter.

Forenklet omtaler man didaktikkens spørsmål som undervisningens hva, hvorfor og hvordan.

De to første spørsmålene, hva og hvorfor, dreier seg om hva slags kunnskaper og ferdigheter som er av verdi for det enkelte individ og for samfunnet. Slike verdispørsmål henger sammen med oppfatninger av hva som er et godt og meningsfullt liv og hva som er et godt samfunn. Didaktikkens behandling av hva og hvorfor-spørsmål er i stor grad normativ; dette er verdispørsmål der det ikke finnes verken riktige eller gale svar.

Didaktikkens hvordan-spørsmål er av en noe annen karakter. Her dreier det seg mer om hvilken praksis eller undervisningsmetode som fører til at eleven/studenten tilegner seg lærestoffet, og hvilke betingelser som må være til stede for å gjennomføre slik undervisning. Slike spørsmål kan i alle fall delvis besvares empirisk, ved at erfaringer kan deles, ulike metoder prøves ut og sammenliknes. Tidligere omtalte man dette som fagmetodikk, der målet for undervisningen er gitt, men der undervisningsmetodene kan være ulike. Historisk sett, og i noen lands tradisjoner, har undervisningens hvordan-spørsmål ikke vært regnet som en del av didaktikken. I nyere norsk og nordisk faglitteratur bruker man stort sett den bredere definisjonen av didaktikk, slik at didaktikken også omfatter metodikk og undervisningspraksis.

Begrepet didaktikk stammer fra gresk, didaskein, som i antikken handlet om formidling i vid forstand, også gjennom teater, litterære og filosofiske tekster, ofte av moralsk karakter. I nyere tid dukket begrepet opp gjennom det store pionerarbeidet til den tsjekkiske læreren og presten Johann Amos Comenius' hovedverk Didactica Major, skrevet i perioden 1628–1632, men først oversatt til engelsk i 1896. I dette verket beskrev Comenius hvordan en folkeskole skulle bygges opp, hva den skulle inneholde og hvordan det skulle undervises.

En pioner i nyere didaktisk tradisjon er Wolfgang Klafki. Han knytter didaktikk nært til begrepet dannelse (tysk: Bildung, svensk: bildning). Grunntanken er at elevene gjennom sitt møte med skolens innhold skal dannes, opplyses og utvikle seg som mennesker, og det er skolen og læreren som legger til rette for dette.

«Den didaktiske trekanten» er en illustrasjon av dette forholdet. Det er en likesidet trekant med de tre hjørnene innhold, lærer og elev. Det øverste hjørnet er undervisningens innhold, og viser et hovedpoeng i didaktikken, nemlig betydningen av undervisningens substans; fagene og deres innhold. Didaktikken beskriver relasjonene mellom de tre begrepene i denne trekanten.

Begrepet didaktikk er nært knyttet til en europeisk, først og fremst tysk og etter hvert nordisk tradisjon. På engelsk er ordet «didactics» ofte forbundet med en belærende, pompøs eller pedantisk undervisningsform. I de senere årene er det imidlertid blitt mer vanlig at man også i engelskspråklig litteratur bruker begrepet «didactics» med samme meningsinnhold som på norsk og mange andre europeiske språk.

• fagdidaktikk
• pedagogikk
• læreplan
• utdanningsvitenskap
• Bjørg Brandtzæg Gundem
• Wolfgang Klafki

• Acta Didactica Norge – tidsskrift for norsk fagdidaktisk forskning og utviklingsarbeid
• Acta Didactica Norden – tidsskrift for nordisk fagdidaktisk forskning og utviklingsarbeid

• Bjørndal, Bjarne og Lieberg, Sigmund (1978) Nye veier i didaktikken? Aschehoug
• Gundem, Bjørg Brandtzæg (1998). Skolens oppgave og innhold : En studiebok i didaktikk (fjerde utgave), Universitetsforlaget
• Gundem, Bjørg Brandtzæg (2008). Didaktikk – fagdidaktikk, anstrengte eller fruktbare forhold? Acta Didactica Norge 2008 Vol. 2 Nr. 1 Art. 1. Fri tilgang
• Gundem, Bjørg Brandtzæg (2011): Europeisk didaktikk : Tenkning og viten. Universitetsforlaget
• Imsen, Gunn (2016). Lærerens verden: innføring i generell didaktikk (femte utgave), Universitetsforlaget
• Klafki, Wolfgang (2001): Dannelsesteori og didaktikk : Nye studier. København: Forlaget Klim
• Midtsundstad, Jorunn H. og Willbergh, Ilmi (2010). Didaktikk : Nye teoretiske perspektiver på undervisning. Cappelen Akademisk Forlag
• Oettingen, Alexander von (2016): Almen didaktik – mellem normativitet og evidens. København. Hans Reitzels forlag