dekontaminasjon

Dekontaminasjon av faste overflater foretas dels med kjemiske, dels med mekaniske midler. Vasking med såpe og vann er den viktigste kjemiske metode, men man kan også vaske med andre løsende eller etsende midler for å få en fullstendig rengjøring av en overflate. Av mekaniske midler kan nevnes støvsuging, sandblåsing, brenning, skraping eller oppbryting og fjerning av tykkere lag av overflaten (slik som jordlag, gulv, vegger).

Dekontaminasjon kan også foretas ved lagring av definerte gjenstander. Da vil det kontaminerte område eller den kontaminerte gjenstand holdes avsperret eller innelåst inntil strålingen har avtatt så mye at den kan ansees som ufarlig.

Luft i et rom dekontamineres ved at den ledes gjennom filtre hvor de radioaktive stoffene samles opp og tas vare på. I noen tilfeller når konsentrasjonen er liten kan den ledes rett ut i det fri og da blir så fortynnet at radioaktiviteten ikke merkes (ikke kan måles).

Vann dekontamineres ved at man fjerner de radioaktive stoffer ved kjemiske eller fysiske metoder. På tilsvarende måte som for luft kan lave forurensninger i vanndige løsninger etter strenge regler ledes ut i store elver eller i havet, og bli så fortynnet at de ikke lenger kan måles over den generelle bakgrunnsstrålingen i naturen.

Dersom personer (eller dyr) blir utsatt for radioaktiv forurensning foretas vanligvis dekontamineringen ved vasking med såpe og vann. En slik metode vil kunne fjerne over 99 % av kontaminasjon på huden. Lett etsende stoffer kan under spesielle forhold brukes for å fjerne det ytterste hudlaget, mens for hard skrubbing med grove midler må unngås fordi radioaktive stoffer kan trenge inn i kroppen gjennom riper i huden. Radioaktive stoffer inne i kroppen kan delvis fjernes ved innføring av kjemiske midler som reagerer med stoffene.