Bonitering i skogbruket er å registrere markas evne til å produsere trevirke, uttrykt ved trærnes overhøgde ved 40 års husholdningsalder. Med husholdningsalder menes antall årringer i brysthøgde, eventuelt justert for nedsatt vekst i perioder hvor treet har vært undertrykt av andre trær. Overhøgden er gjennomsnittshøgden på de ti groveste trærne per dekar, det vil si de ti trærne med størst stammediameter. I Norge fikk vi de første praktiske boniteringssystemene for skog rundt 1940.
I forbindelse med skogbruk betyr bonitering spesifikt det å vurdere skogsmarkas evne til å produsere virke av forskjellige treslag. Boniteten kan enten angis direkte i tilvekst (kubikkmeter per hektar og år) eller i klasser ut fra en nærmere angitt bonitetsskala.
Kjennskap til bonitering er nødvendig ved skoglig planlegging, ved kjøp og salg og annen verdsetting av skog. Boniteten er avhengig av blant annet terrengform, jordtype og jorddybde, klima og så videre, og av samspillet mellom disse faktorene.
Man kan få et visst inntrykk av boniteten i skog ved å se på markvegetasjonen. Frodig vegetasjon med eksempelvis vekstene turt og tyrihjelm gir også høg produksjon av trevirke og derved høg skogsbonitet. I områder med eksempelvis mye reinlav, islandslav og røsslyng blir produksjonen av trevirke langt mindre og boniteten derfor låg.
Vi hadde tidligere et bonitetssystem for skog der markas bonitet var delt inn i fem bonitetsklasser med bonitet 1 som den beste og 5 som den dårligste. Dette var basert på markas evne til å produsere trevirke.
Nå benyttes altså det såkalte H40-systemet med trærnes overhøgde ved 40 års alder. Boniteten skrives med en bokstav som står for treslag og et tall som står for overhøgden ved 40 års alder. Eksempelvis bonitet F17 som betyr at man har et skogsområde der furutrærne blir cirka 17 meter ved 40 års alder. Vi finner boniteten ved å registrere brysthøgdealder og trehøgde.
Kommentarer (2)
skrev Egil Ingvar Aune
Lavl. bjørk i tabellen bør gjerne endres til hengebjørk som er det navnet som er brukt som oppslagsord i leksikonet (og også er det "offisielle" artsnavnet i Artsdatabanken)
svarte Øyvind Stranna Larsen
Hei! Helt enig i dette Egil. Skal endre.
Mvh Øyvind
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.