Elektronblitsen har en helt annen konstruksjon enn pæreblitsen. En kraftig kondensatorutladning sendes gjennom et rør med kryptongass. Strøm blir tilført fra batterier eller en oppladbar akkumulator. Blinket fra utladningsrøret kan være meget kort, ofte mellom 1/800 og 1/50 000 sekund. Et batterisett eller en akkumulatorladning kan gi flere hundre blink, og utladningsrøret kan vare i mange år, selv med høyt daglig forbruk.
Mange elektronblitser, computerblitser eller automatblitser, regulerer varigheten på blinket ved hjelp av en målecelle. Den aktuelle følsomheten blir innstilt på blitsen etter kameraets ISO-innstilling, og finner den eller de blenderåpningene som kan benyttes. Innenfor et visst avstandsområde vil blitsen sørge for korrekt eksponering.
Elektronblitser er i dag ofte integrert i kameraet og kan kommunisere med kameraets elektronikk og derved muliggjøre måling av reflektert blitslys gjennom kameraets objektiv, TTL-måling. Avanserte elektronblitser kommuniserer også med kamerahusets autofokus for å dosere korrekt lys.
Vertikaltgående lukker i kameraet gjør blitssynkronisering mulig ved kortere eksponeringstider enn den tradisjonelle horisontaltgående lukkeren, noe som for eksempel er en fordel ved bruk av blits til utfyllingslys i dagslys. Horisontaltgående lukkere synkroniserer vanligvis ikke på kortere eksponeringstider enn 1/60 sekund, mens vertikaltgående lukkere synkroniserer på 1/250 sekund. Sentrallukkere synkroniserer ved alle eksponeringstider.
Globale lukkere kan synkronisere med blits på alle lukkertider, enkelte kameraer kan eksponere på så kort lukkertid som 1/80 000 sekund – hvilket gir helt andre fotografiske muligheter enn tidligere løsninger.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.