Bilen styres ved hjelp av et ratt foran førersetet som gir føreren mulighet til å lede bilen i ulike retninger. Når føreren vrir på rattet roterer en stang, kalt rattaksel, som er koblet til en tannstang eller snekke. Styresystemet er en viktig del av bilens understell.
Det finnes også biler der det er montert en sensor som registrerer rattutslaget i selve rattet. Disse bilene har ikke rattaksel, men elektronisk overføring til en elektromotor på selve tannstangen.
Styring deles inn i to deler: de retningsbestemmende (fører sitt ønske om hvor bilen skal styres), og de retningsstabiliserende. De retningsstabiliserende dannes av hvordan oppbygging eller konstruksjon av bilens hjuloppheng med hjulvinkler (også kalt hjulgeometri) er konstruert.
En tannstang er en metallstang med tannhjultenner. På enden av rattakselen er det et tannhjul som roterer og driver tannstangen fra høyre til venstre eller motsatt. Det er festet til et styrestag til hver ende av tannstangen som kan påvirke hjulene til å styre dit føreren ønsker. Dette systemet er mest brukt på lette kjøretøy.
Det andre systemet er snekkestyring. Der drives rattakselen, og i enden av denne, et tannhjul som er kontakt med en «arm» som svinges fra side til side. Dette påvirker to styrestag, parallellstag og en hjelpesnekke, som får hjulene til å styre dit fører ønsker. Dette er mest brukt på tyngre kjøretøy.
For å hjelpe til å styre bilen dit fører ønsker brukes en servostyringsløsning, ofte kalt bare «servo». Med servo menes i denne sammenheng en «assistent» som hjelper til med manøvreringen. Dette kan være en hydraulisk trykksylinder eller en elektromotor eller servomotor, som virker direkte på rattstangen eller styrestagene.
I selvkjørende biler, line assist eller ved selvparkerende biler brukes styring med elektromotor slik at en styreenhet kan påvirke styringen elektronisk uten påvirkning av fører.
Styringen er konstruert for å kompensere for det indre hjulets kortere vei når bilen svinger. Hjulet må vinkles mer innover i svingen, jo mer bilen skal svinge. Hvis ikke begynner hjulene å gli sidelengs («skrubbe»). Dette ordnes med såkalt ackermannsstyring (også kalt spredning i sving), som opprinnelig bestod av fast foraksel og bevegelige forhjulsspindler.
Med dagens forhjulsdrift og uavhengige oppheng foran er teknikken slik: hjulene på forakselen er koblet sammen med to styrestag som går fra hjulene inn til en tannstang som er skrudd fast på karosseriet. Disse to styrestagene vil, når de skubber eller drar hjulet i ønsket posisjon, sørge for at vinkelen på hjulet ved sving er forskjellig mellom hjulene med rundt 2–3 grader. I kurver vil hjulene nå svinge rundt et felles teoretisk sentrum, og det indre hjulet vris mer enn det ytre.
Ackermanns styregeometri ble utviklet for hestekjerrer i første halvdel av 1800-tallet og er nå et fast prinsipp alle kjøretøys styring.
Det finnes visse hjulvinkler som avgjør hvor god bilens retningsstabiliserende er: for eksempel caster- og cambervinkel, skrubbe og sleperadius, SAI vinkelen og hjulenes vinkling innover/utover (sett ovenfra), samt toe in/toe out (også kjent som «spissing»).
Kommentarer (3)
skrev Rolf Børge Rønning
Styring - bil.
Bilens styring kan deles opp i to kategorier.
Den retningsbestemmende og den retnings- stabiliserende del.
Den retningsbestemmende delen består av rattet som er sjåførens redskap til å bestemme retningen på kjøretøyet. Rattakselen overfører rattets dreiende bevegelser til styresnekken som omdanner rattets og rattakselens dreiende bevegelser til horisontale bevegelser via styerstag som er direkte koblet til hjulenes styrestag.
Den retnings- stabiliserende delen av bilens styring består av hjulopphengets opphengsarmer, fjærbein, støttestag, lenkearmer,støtdempere, fjærer samt hjulvinklene alle disse komponentene danner. Også kalt hjulgeometri.
skrev Ola Nordal
Hei Rolf. Takk for innspillet. Vi tar det med oss når vi kommer til å oppdatere artikkelen. Alt godt fra Ola i SNL-redaksjonen
skrev Rolf Børge Rønning
I siste del av artikkelen står: "De styrende hjulenes friksjon mot underlaget påvirkes av deres sleperadius."
I mine år som forstillingstekniker har jeg altid trodd at vi her snakker om skrubbradiusen.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.