Ordet begjæring brukes i jussen om noen typer formelle oppfordringer eller krav. Slike krav rettes til namsmyndigheten (tidligere kalt namsmannen) eller en domstol, alt etter hva slags sak det dreier seg om.
Begrepet begjæring brukes i flere sammenhenger. Nedenfor følger noen eksempler. Lista er ikke uttømmende:
- Krav om gjenåpning av en sivil sak eller straffesak kalles begjæring. Reglene om dette står i tvisteloven kapittel 31 og straffeprosessloven kapittel 27.
- I saker om salgspant kan selgeren begjære å få tilbake det som er solgt hvis kjøperen ikke betaler kjøpesummen, og selgeren har pant i salgsgjenstanden. Dette er regulert av panteloven §§ 3-14 til 3-22.
- Begjæring om fravikelse er et krav som en utleier på visse vilkår kan sette fram for namsmyndigheten hvis hen ønsker å kaste ut en leietaker som ikke betaler. Dette reguleres av tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 med noen særregler i borettslagsloven og eierseksjonsloven.
- Et fjerde eksempel er at påtalemyndigheten begjærer varetektsfengsling. Avgjørelsen treffes av tingretten. Regler om dette fins i straffeprosessloven §§ 184-190.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.