barnemishandling

I Norge regnes alle personer under 18 år som barn i juridisk sammenheng. Barnets beste skal være det grunnleggende hensynet når familie, foreldre, myndigheter og samfunn sammen skaper rammene om barnets oppvekst. Dette følger av blant annet FNs barnekonvensjon, Grunnloven, barneloven og barnevernloven. Likevel utsettes barn for ulike former for mishandling og for mangel på god omsorg.

Barnevernloven fra 1992 ble laget for å beskytte barn. Barn kan ofte ikke beskytte seg selv, og en viktig del av samfunnets beskyttelse av barnet ivaretas ved at andre kan gripe inn. Helsepersonell har en særlig viktig rolle her, men også ansatte i barnehager, skoler og andre privatpersoner kan gi melding til barnevernet hvis de mistenker at barn utsettes for vold, omsorgssvikt eller av andre grunner ikke har det bra. Offentlige myndigheter skal på eget initiativ, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt hjemme. Det samme gjelder når barnet viser alvorlige atferdsvansker.

I de alvorlige tilfellene har barnevernet mulighet til å overta omsorgen for barnet. Det gjelder for eksempel hvis det er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen barnet får, eller det er alvorlige mangler ved den personlige kontakt og trygget som barnet trenger i lys av sin alder og utvikling.

Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan allikevel bare treffes hvis barnet ikke kan hjelpes gjennom mindre inngripende tiltak, som for eksempel hjelpetiltak i hjemmet. Seks av ti barn med barnevernstiltak mottok ved utgangen av 2021 hjelpetiltak i hjemmet.

Den som mishandler et barn, kan bli straffet etter de generelle regler om voldslovbrudd i straffelovens kapittel 25. Hvis det er en forelder som mishandler eget barn, gjelder straffelovens § 282 og § 283, som setter fengsel som eneste straff. I tidligere tider hadde foreldre etter lov av 20. juni 1891 adgang til å gi sine barn «måteholden» kroppslig avstraffelse som ledd i oppdragelsen. Dette kunne for eksempel innebære å gi ris eller en ørefik, men denne loven ble opphevet i 1972. Siden den gang er også barneloven innskjerpet for å klargjøre at foreldre ikke har adgang til å brukes slike virkemidler som del av oppdragelsen av barnet.

Barneverntjenesten åpnet 41 933 undersøkelsessaker for 39 530 barn i 2021. I alt 36 prosent av undersøkelsessakene førte i 2021 til tiltak fra barnevernet.

FNs barnekonvensjon er tiltrådt av nesten alle stater. Det er imidlertid store forskjeller mellom hvordan konvensjonen er implementert og håndhevet i de ulike landene.

Globalt gir forekomsten av barnemishandling fortsatt grunn til bekymring, selv om barns kår mange steder også har vært i bedring. FNs barnekomité følger med på situasjonen for verdens barn for å sikre at konvensjonen gjennomføres i medlemsstatene. Tilnærmet alle stater, bortsett fra USA, er medlemmer. Medlemsstatene er forpliktet til å gjennomføre konvensjonen innenfor egne landegrenser ved hjelp lovgivning og praksis. Statene plikter blant annet å sikre at hensynet til barnets beste som et grunnleggende hensyn, vektlegges i alle sammenhenger. Mange av verdens barn vokser likevel opp under krevende forhold.