Arvemateriale er det materialet i cellen som overfører den genetiske informasjonen fra en generasjon til den neste. Arvematerialet inneholder all den informasjonen som er nødvendig for å utvikle og vedlikeholde en organisme.
arvestoff
I alle levende organismer er arvematerialet DNA. Noen virus har DNA, mens andre har RNA som sitt arvemateriale. Både DNA og RNA er såkalte nukleinsyrer.
DNA og RNA ble oppdaget allerede i 1868 av den sveitsiske forskere Friedrich Miescher. Likevel trodde man i lang tid etter det, at arvematerialet var laget av proteiner. Man trodde rett og slett det var umulig at DNA kunne inneholde nok variasjon til å sørge for alle de ulike artene og det biologiske mangfoldet som fins på jorda, og variasjonen mellom individer av samme art (som mellom foreldre og barn). Dette trodde mange til langt ut på 1900-tallet.
Det var to eksperimenter som slo fast en gang for alle at DNA er arvestoffet i levende organismer. Det første ble utført i 1944 av en forskerne Oswald Avery, Colin MacLeod og Maclyn McCarty, og viste at en egenskap hos enkelte bakterier av Streptococcus pneumonia beskyttet dem fra å bli angrepet av immunforsvaret til musene de infiserte. Dette førte til at musene fikk lungebetennelse. Egenskapen kunne overføres til andre bakterier som ikke hadde denne egenskapen, og forskerne viste at det var DNA som ble overført til de andre bakteriene og ikke proteiner.
Det andre eksperimentet ble utført i 1952 av forskerne Alfred Hershey og Martha Chase. De viste at virus med DNA som arvematerialet, sprøyter DNA-et sitt inn i bakteriene de angrep, og ikke proteiner. Når virusene så oppformerte seg selv inni bakteriene, var det DNA de kopierte opp og pakket inn i nye viruskapsler som kunne spre seg videre.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.