arbeidstjeneste – Store norske leksikon

Arbeidstjeneste var en frivillig eller tvungen tjeneste for ungdom til samfunnsmessig formål. I mellomkrigstiden ble det i en del europeiske land innført sivil arbeidstjeneste. Hensikten var dels å få utført arbeid som i krisetidene vanskelig kunne bli utført av den vanlige arbeidskraften og med de økonomiske midler som stod til disposisjon, dels å motvirke arbeidsløsheten, dels å skape større sosial solidaritet mellom de unge.

Den ledende tanken var at dersom staten kan pålegge sin ungdom å møte til militærtjenesten, må den på samme måte kunne gjøre det når det er påkrevet av andre hensyn.

Tyskland

I det nazistiske Tyskland ble den obligatoriske arbeidstjenesten gjennomført i 1935, og hovedhensikten var i første rekke å skape et effektivt middel til ideologisk påvirkning av ungdom, og å la arbeidstjenesten tjene som forberedende militærtjeneste. Avdelingene var helt militært organisert. Den tyske arbeidstjeneste var obligatorisk for menn og kvinner, og tjenestetiden var ett år.

Norge

I Norge satte Administrasjonsrådet i gang en frivillig arbeidstjeneste (AT) sommeren 1940, for å hjelpe til i skog- og jordbruk. Etter 25. september 1940 ble den gradvis nazifisert, og mange gikk da ut av arbeidstjenesten. Fra april 1942 var et NS-medlem sjef, og ved årsskiftet 1944–1945 var 90 prosent av stabsoffiserene partifolk.

Motstandsbevegelsen fryktet at ATs apparat kunne bli brukt til tvangsutskrivning for tysk militærtjeneste eller krigsviktig arbeid utenfor Norge. I mars 1944 sendte Hjemmefrontens ledelse ut en parole om boikott av AT, og satte i verk en rekke store aksjoner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Norges historie fra 1940 til 1945

Torgeir Ekerholt Sæveraas

Doktor i historie