William James

James fullførte medisinsk embetsstudium ved Harvard i 1869 og studerte dessuten i Berlin. Han hadde professorater i filosofi og psykologi ved Harvard (1880–1907). Han var bror av forfatteren Henry James.

I Principles of Psychology (Psykologiens prinsipper) fra 1890 kritiserte James den psykologiske atomismen som var dominerende på slutten av 1800-tallet.

I opposisjon til blant andre Wilhelm Wundt hevdet han at menneskets bevissthet best forstås som en kontinuerlig og flytende bevissthetsstrøm (stream of consciousness), ikke som en kjede av enkeltstående tanker. Overgangen fra én tanke til en annen er uavbrutt, selv om alle disse også er ulike. Til tross for alle endringer, oppleves skiftet fra tanke til tanke som del av en helhet. Hver mental tilstand henger nært sammen med forutgående tilstander og bringer også selv nye tilstander til veie.

James påstod at det finnes en nær forbindelse mellom et utsagns sannhet og nytteverdi. En påstand, tanke eller idé er ikke i seg selv sann eller usann. Det er derimot dens praktiske nytte for et menneskes liv som avgjør om ideen betraktes som sann eller ikke. Dersom en tanke ikke spiller noen praktisk rolle, vil den bli ansett som usann.

Senere introduserte James også det han kalte «radikal empirisme». Denne bygger på en idé om at ren erfaring (pure experience) er den metafysiske virkeligheten som ligger til grunn for verden. Det er fra de rene erfaringene av objekter og personer vi har gjort gjennom livet at vår tenkning får sitt materiale. Forholdet mellom ulike ting som vi erfarer er like virkelig som tingene selv. Det finnes ikke noe ontologisk skille mellom dem.

I en rekke berømte forelesninger, utgitt som Variasjoner av religiøse erfaringer (Varieties of Religious Experience) i 1902, tok James til orde for å studere intense erfaringer hos individer med evnen til å oppfatte det usynlige som sterkere enn konkrete ting. Filosofien kan, ifølge James, ikke forklare slike erfaringer kognitivt. De følger av følelsen av et lykkelig liv, det vil si det å inneha indre lykke som følge av et positivt syn på tilværelsen.

Motsatsen til denne holdningen er oppfatningen av verden som ond. Et slikt syn på tilværelsen er ensbetydende med en syk sjel og en manglende evne til å oppleve glede. Angst og melankoli kan bare overvinnes gjennom konvertering til en dypere bevissthet; ikke nødvendigvis ved hjelp av en ytre instans, men også gjennom en fornemmelse av dypere formål ved livet – blant annet overvinnelse av egeninteresse og oppnåelsen av enhet med en «ideell makt».

James behandlet også mystiske erfaringer, som han blant annet anså som kilder til høyere erkjennelse og åpninger til en annen dimensjon ved verden. Dette ble videreført i Et pluralistisk univers (A Pluralistic Universe), der James fremhevet at religiøse erfaringer kan knytte vår bevissthet til et større åndelig område som vanligvis er lukket for oss.

• A Pluralistic Universe. New York, 1909.
• Essays in Radical Empiricism. New York, 1912.
• The Meaning of Truth. New York, 1909.
• Pragmatism: A New Name for Some Old Ways of Thinking. New York, 1907.
• The Principles of Psychology. New York, 1890.
• Some Problems of Philosophy : A Beginning of an Introduction to Philosophy. New York, 1911.
• Varieties of Religious Experience: A Study of Human Nature. New York, 1902.
• The Will to Believe and Other Essays in Popular Philosophy . New York, 1897.

• pragmatisme
• filosofiens historie

• Gale, Richard M. The Philosophy of William James: An Introduction. Cambridge 2005.
• Richardson, Robert D. William James: In the Maelstrom of American Modernism. New York 2006.
• Simon, Linda. Genuine Reality: A Life of William James. Chicago 1999.
• Taylor, Charles. Varieties of Religion Today: William James Revisited. Cambridge, MA 2002.