Vildanden

Første akt foregår i et middagsselskap hos grosserer Werle, der både Gregers og en malplassert Hjalmar er til stede. Gregers er vendt tilbake til byen etter seksten års fravær og ser at det har gått nedover med hele familien Ekdal. Gamle Ekdal var i sin tid gamle Werles kompanjong, men ble satt i fengsel etter å ha tegnet feilaktige kart og drevet ulovlig hogst. Gregers har gitt sin far ansvaret for morens tidlige død, og han kommer nå på sporet av hvordan Werle har ordnet Hjalmars ekteskap. Han føler seg syk ved tanken på hvordan Hjalmar «sidder […] med sit barnsind midt i bedraget» og føler at han med denne saken har «fåt en opgave at leve for».

De neste fire aktene foregår hos familien Ekdal. Hjalmar har skammet seg over sitt hjem overfor Gregers, men da han kommer hjem om kvelden, mottas han med varme og kjærlighet av Gina og Hedvig. Gamle Ekdal trives med å gå på «jakt» på loftet der det finnes høns og duer og kaniner samt en skadeskutt villand de har fått av Werle. Familien får Hjalmar i humør igjen etter det stive middagsselskapet, men da hyggen er på det høyeste, banker Gregers på døren.

I tredje akt fortsetter Gregers sin jakt på sannheten og får et bedre bilde, ikke minst av hvordan Hjalmar bruker mye tid på å drømme om å gjenreise familiens ære gjennom en genial oppfinnelse, en tanke som understøttes av Hedvig, Gina og doktor Relling. «Duellen» mellom Rellings pragmatisme og det han kaller Gregers' «rettskaffenhetsfeber», er nå i full gang.

Mellom tredje og fjerde akt har Gregers fortalt Hjalmar om forholdet mellom gamle Werle og Gina. Hjalmar reagerer med avsky og ikke den modne sannhetskjærligheten Gregers hadde forventet. Tvert i mot er det Werle som nå later til å skulle inngå et «sant ekteskap», der begge parter vet alt om hverandres fortid. I likhet med kaptein Alving i Gengangere får slik Werle noe av en oppreisning etter som skuespillet skrider frem; også han har alltid vært «en sund livskraftig mand». Mot slutten av akten får Hjalmar mistanke om at det er Werle som er far til Hedvig. Alt blir nå verre. Gregers forsøker å redde situasjonen ved å si til Hedvig at hun bør ofre villanden som et tegn på sin hengivenhet.

I femte akt er Hjalmar fast bestemt på å forlate familien og vil først ikke engang se Hedvig. Deretter glir han patetisk over i å tvile på om hun noen gang faktisk har holdt av ham. Kombinasjonen av Gregers' plan om å ofre villanden og Hjalmars tvil på henne fører så datteren i undergangen. Da hun misforstår noen av Hjalmars formuleringer, skyter hun seg selv i brystet med hans gamle jaktpistol.