[go: up one dir, main page]

Faktaboks

Väinö Linna
Uttale
lˈinna
Født
20. desember 1920, Urjala
Død
21. april 1992, Tammerfors
Väinö Linna

Väinö Linna

Av /NTB Scanpix ※.

Väinö Linna var en finsk forfatter. Han er særlig kjent for krigsromanen Ukjent soldat (1954), som regnes som en av de viktigste romanene i Finlands litteratur.

Linna tilhørte arbeiderforfattere i Finland og hadde bakgrunn fra en landarbeiderfamilie og som fabrikkarbeider. Linnas forfatterskap er preget av sterk realisme og et inngående kjennskap til den alminnelige mann og kvinnes tenkemåte og reaksjoner. Hans bøker ble og blir regnet som viktige i Finland fordi han gir stemme og perspektiv til den finske arbeiderklassens historie fra 1880 til etterkrigstida.

Livet

Linnas foreldre var torpare (husmenn) i Urjala i Birkaland, sørvest for Tammerfors. Med seks års skolegang flyttet han 18 år gammel til Tammerfors, hvor han arbeidet på Finlaysons spinneri.

Sommeren 1941 ble han utkalt til finsk krigstjeneste under fortsettelseskrigen. Han var leder for en mitraliøsetropp og var i aktiv tjeneste i to år før han ble overført til opplæringsoppdrag. Han giftet seg i 1945 med lotta Kerttu Seuri, som han hadde møtt i treningsleiren.

Etter krigen vendte han tilbake til Finlayson, samtidig som han drev egenstudier i emner som filosofi, psykologi og litteratur. Han debuterte som forfatter i 1947 med romanen Päämäärä (Målet/Hensikten), som har et selvbiografisk preg i sin skildring av den ambisiøse Valte Mäkinen med proletarbakgrunn og forfatterambisjoner. Linnas litterære ambisjoner ble styrket av at han ble trukket med i en lese- og studiesirkel i Tammerfors bibliotek. I 1948 utkom hans andre bok, Musta rakkaus (Mørk kjærlighet), som er et sjalusidrama fra Tammerfors’ arbeidermiljø.

Linnas samlede forfatterskap består av disse to romanene, suksessromanen Ukjent soldat, og trilogien Täällä Pohjantähden alla (Her under Nordstjernen, 1959–1962). Etter trilogien skrev han ikke mer skjønnlitteratur, men var aktiv som essayist og foredragsholder om både litteratur og samfunnsspørsmål.

Ukjent soldat

Bokomslag  «Tuntematon sotilas», 1954
Originalutgaven av Ukjent soldat fra 1954. Design og illustrasjon av Martti Mykkänen.
Werner Söderström – WSOY.

Linna fikk sitt gjennombrudd i 1954 med kollektivromanen Ukjent soldat (originaltittel Tuntematon sotilas, norsk oversettelse 1956). Den er blitt oversatt til en rekke språk og har også blitt dramatisert, og filmet tre ganger.

Høyt mot nord

Bokomslag  «Opprør», 1977-utgaven
I Opprør, det andre bindet av Høyt mot nord-trilogien, skildrer Linna den seirende hvite sidens brutalitet etter borgerkrigen.
Av /Cappelen .
Fra filmen «Täällä Pohjantähden alla», 1968
Risto Taulo og Anja Pohjola i rollene som Jussi og Alma Koskela i den finske filmklassikeren Täällä Pohjantähden alla, basert på de to første bøkene i Linnas trilogi.

En av soldatene fra Ukjent soldat, Vilho Koskela, opptrer også i Linnas andre hovedverk: romantrilogien (1959–1962) Høyt mot nord (norsk 1960), Opprør (1961) og Sønner av et folk (1963). Bøkene er på finsk kjent under den felles tittelen Täällä Pohjantähden alla (Her under Nordstjernen) og på svensk som Polstjärnan-trilogin. På norsk er det ikke etablert noen fellestittel for trilogien.

Trilogien skildrer en slekt av husmenn og arbeidere og deres hjembygd gjennom flere generasjoner fra 1880 til etterkrigsåra. Den oppdiktede bygda Pentinkulma ligger i Tavastland og har noen likhetstrekk med Linnas hjembygd Urjala. Historien begynner med bureiserne Jussi og Alma Koskela som rydder en plass under prestegården. Etter hvert får vi et bredt og usentimentalt bilde av hele bygdesamfunnet med dets overklasse og dets underklasse. Her er barsk humor, framgang og lykke, men også urett.

Bøkene berører flere av de vanskelige fasene i nyere finsk historie og vakte mye debatt. Spesielt gjelder dette det andre bindet i trilogien, som foregår under borgerkrigen i 1918. Det er sagt at Linnas roman framstår som et veggmaleri over dette betente året, hvor alle stemninger og ideer får sin plass, basert på Linnas omfattende historieundersøkelser.

I Linnas og romanens versjon var det røde opprøret som førte fram til borgerkrigen en form for sosial nødvendighet, drevet fram av vanskelige levekår. Linna er sterkt kritisk til den brutale justisen som de seirende hvite styrkene utøvde etter borgerkrigen.

Det tredje bindet skildrer de urolige mellomkrigsåra med innslag av den finske fascistiske Lappo-bevegelsen, og følger familien fram til 1950-åra. Slektas andre generasjon Akseli Koskela var hovedperson i det andre bindet, og i den tredje boka møter vi både han og sønnene hans.

Ettermæle

Bokomslag  «Ukjent soldat», 2018
Norsk utgave av Ukjent soldat med omslagsbilde fra Aku Louhimies film fra 2017.

Linnas fire hovedverk skrev seg inn i de store og brede diskusjonene i det finske samfunnet om historie, historieforståelse og samfunnsutforming. I noen omtaler av ham gis han betydelig ære for å ha vært med på å sette dagsorden og skape et bredere debattgrunnlag i det finske etterkrigssamfunnet.

For den siste av bøkene i torpar-trilogien ble Linna tildelt Nordisk Råds litteraturpris i 1963. Han ble æresdoktor ved universitetet i Tammerfors i 1965.

Ukjent soldat fikk etterhvert en status som «nasjonalepos» og som uttrykk for livserfaringene til et folk, en generasjon og en samfunnsklasse. Personene i boka har blitt gjenkjennelige typer som kan brukes i samtaler mellom finner for å karakterisere medmennesker: rigid som offiser Lammio, eller egensindig som Rokka.

Samtidig har Edvin Laines film Ukjent soldat fra 1955, basert på romanen, fått klassikerstatus og bidratt til å etablere karakterene i finnenes bevissthet. Laine laget også to filmer basert på Linnas torpar-trilogi: Täällä Pohjantähden alla (1968) og Akseli ja Elina (1970).

Senere har det blitt påpekt at Linnas versjon av historien i stor grad skildrer mennenes erfaringer, og den skjønnlitterære krigshistorien har blitt fortalt videre av blant andre Eeva Kilpi i en trilogi utgitt 1989–1993.

Väinö Linna er en av finsk litteraturs bestselgende forfattere. Ukjent soldat har solgt over 850 000 eksemplarer i Finland, mens «torpar-trilogien» har solgt om lag 250 000 eksemplarer.

Bibliografi

Väinö Linna fra tiden rundt debuten i 1947.
Vaino Linnan seura | Vaino Linna-selskapet.
  • Päämäärä (Målet), 1947
  • Musta rakkaus (Mørk kjærlighet), 1948
  • Tuntematon sotilas, 1954. Norsk oversettelse i 1956 etter den svenske utgaven: Ukjent soldat
  • Täällä Pohjantähden alla, tre bind 1959–1962. Oversatt til norsk av Per Wollebæk 1960–1963: Høyt mot nord, Opprør og Sønner av et folk.
  • Oheisia, essayer og annen sakprosa, 1967
  • Murroksia, essayer og annen sakprosa, 1990

Utmerkelser

  • Aleksis Kivi-prisen, 1961
  • Nordisk råds litteraturpris, 1963
  • æresdoktor ved Tammerfors' universitet, 1965
  • ærestittelen 'professors navn', 1980

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Väinö Linna. «Skriva en soldatroman». I: Fra Frostviken til Failaka : 12 nordiske prisvinnere. 1972. Les boka i bokhylla.no
  • Nils-Börje Stormbom. Väinö Linna. Stockholm, 1964
  • Yrjö Varpio (red.). Bilden av ett folk, en festskrift till Väinö Linna. Helsingfors, 1980
  • Karsten Alnæs, Eeva-Liisa Jor. Väinö Linna (2000). Hefte til bokklubbens serie 'Århundrets bibliotek'. Les heftet i bokhylla.no
  • Tage Boström. Okänd soldat och kända soldater: Beteenden, attityder och struktur i Väinö Linnas krigsroman. Umeå, 1983
  • Christen Dahl. «Kjente og ukjente soldater : om soldatholdninger og adferd i litteraturen og i virkeligheten med utgangspunkt i 'Ukjent soldat'». I: Norsk militært tidsskrift; nr 7, 1987. Les artikkelen her.
  • Nils-Börje Stormbom. «Skönlitteratur i Finland 1959–61». I: Nordisk tidsskrift, 1962. Les artikkelen her.
  • Yrjö Varpio (1979). Pentinkulma ja maailma: Tutkimus Väinö Linnan teosten kääntämisestä, julkaisemisesta ja vastaanotosta ulkomailla. Helsingfors, 1979. [«Pentinkulma og verden : en studie av oversettelser, utgivelser og mottagelse av Väinö Linnas romaner»]

Kommentarer (1)

skrev Ove Pettersen

"… Finlands siste krig mot Russland."?Motstanderen var ikke Russland, men Sovjetunionen, og krigen varte fra 1941 til 1944 ("fortsettelseskrigen").

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg