Uppsala
Faktaboks
- Innbyggertall
- 245 000 (kommunen, 2023)
Byen
Uppsala er administrasjonssenter i Uppsala län og Sveriges fjerde største by. Den ligger ved Fyrisån 65 kilometer nord for Stockholm, og har 166 700 innbyggere (2020). Næringslivet domineres av service- og tjenestenæringer. Industrien er allsidig og omfatter framstilling av datautstyr, legemidler, næringsmidler, keramikk og betongvarer og boktrykkerier. Byen har flere statlige institusjoner, blant annet Livsmedelsverket.
Offentlige institusjoner og kultur
Uppsala. Domkirken sett fra sør. Til venstre for kirken sees tårnet på Trefaldighetskyrkan og kuppelen på Gustavianum.
Uppsala er universitets- og skoleby, med Uppsala universitet, grunnlagt 1477 som det første i Norden, og Sveriges landbruksuniversitet (på Ultuna, 7 km sør for sentrum), som ble opprettet i 1977 ved sammenslåing av flere eldre institusjoner. Byen har flere sykehus, blant annet Akademiska sjukhuset, grunnlagt i 1708. Uppsala er sete for den svenske erkebiskop siden 1273. Uppsala er også garnisonsby, med blant annet flyvåpenets luftkrigsskole. Upplandsmuseet er länsmuseum for Uppsala län.
Bybeskrivelse
Byens eldste deler, Fjärdingen, ligger på vestsiden av Fyrisån. De dominerende byggverk her er Uppsala slott (nå landshøvdingsresidens og landsdelsarkiv), påbegynt i 1545, skadet ved brann i 1702, senere restaurert, og domkirken, bygd mellom 1270-årene og 1435 i fransk gotikk og med to tårn (se Uppsala domkirke). Her ble kongekroningene foretatt.
Ved domkirken ligger 1600-tallsbygningene Skytteanum og Gustavianum (opprinnelig universitetsbygning med blant annet anatomisk teater, nå museum), og Trefaldighets- eller Bondkyrkan (cirka 1300). Lenger sør ligger universitetsbiblioteket, Carolina Rediviva, hvor blant annet biskop Wulfilas gotiske bibeloversettelse, Codex argenteus, blir oppbevart.
Spredt sør- og vestover ligger en rekke universitetsinstitutter. Bydelene på østsiden av Fyrisån, Svartbäcken og Kungsängen, er preget av regelmessig gatenett fra 1600-tallet, og er sentrum for byens næringsvirksomhet. Her ligger Stora torget med rådhuset (1713), og Linnéträdgården (med Linné-museum), opprinnelig anlagt som botanisk hage på 1600-tallet.
Historie
Gamla Uppsala. De tre store gravhaugene Kungshögarna. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Etter Erik den helliges død her omkring 1160 ble stedet, som da het (Östra) Aros, sentrum for Erik-dyrkelsen, og i 1273 ble erkebispesetet flyttet hit fra Gamla Uppsala. Senere brakte de store markedene, blant andre Eriksmässan, ytterligere oppsving, likeså universitetet, Nordens eldste, grunnlagt i 1477. Slottet ble ofte oppholdssted for hoffet og møtested for riksdager, og byen var en slags reservehovedstad under stormaktstiden på 1600-tallet.
Størsteparten av byen brant i 1702, da også domkirken og slottet led store skader. Med åpningen av jernbanene i siste halvdel av 1800-tallet fikk Uppsala snart atskillig industri og mistet en del av sin karakter av ren universitetsby; særlig etter 1900 har det vokst opp store boligstrøk i ytterkantene. Uppsala hadde norsk flyktningleir og gymnas under andre verdenskrig.
Kommunen
Uppsala kommune har et areal på 2465 kvadratkilometer. Landskapet er for det meste flatt. Gjennom kommunen, fra nord til sør, går eskeren Uppsalaåsen. Kommunen har store oppdyrkede arealer, men også mye skog. Kommunens næringsliv preges i stor grad av kommunesenteret Uppsala, og de fleste arbeidsplassene er innenfor offentlig og privat tjenesteyting.
Bygdene omkring Uppsala tilhører svearnes gamle kjerneområde og er særlig rike på fornminner. Nord for byen ligger kult- og tingplassen Gamla Uppsala med de mektige gravhaugene Uppsala Högar. Vendelåens og Fyrisåens vide daldrag nord for byen har rike fornminner i form av steinsetninger og røyser fra bronsealder, gravhauger fra jernalder, samt runesteiner fra vikingtid. Tensta kirke fra omkring 1300 er oppført i skallmurteknikk med inner- og ytterkledning i tegl og kjerne av gråstein og kalkmur. Fasadene særpreges av høye blindbuer i romansk stil. Kirkerommet er rikt utsmykket med kalkmalerier fra 1437, utført av Johannes Rosenrod.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.