Teotihuacán ligger 42 kilometer nordøst for Mexico by, 2300 meter over havet, der hvor skogen i dalsidene glir over i våtmarksområdene rundt Texcocosjøen og der hvor den fruktbare Mexicodalen møter det tørre høylandet i nord. Arkeologer kan spore fremveksten av stadig større bosetninger basert på jordbruk og handel i Mexicodalen gjennom 6000 år. Ved år 100 fvt. var Teotihuacán en landsby med 5000 innbyggere nær elva San Juán og en rekke kilder. Ved år 350 evt. hadde stedet blitt sentrum for hele dalen. Så mye som 60 prosent av alle innbyggerne var nå bosatt i storbyen.
I storhetstiden dekket byen et område på 20 kvadratkilometer. Den strekker seg ut på begge sider av en 8 kilometer lang og 40 meter bred gate som løper fra nord til sør kalt «De dødes aveny». Midt på krysses De dødes aveny av en annen gate som løper fra øst til vest sammen med elva San Juán. Fordelt på de fire kvadrantene ligger rester av rundt 2000 rektangulære, innmurte boligkomplekser. I sentrum ligger et festningslignende anlegg ettertiden har gitt navnet «Citadellet», en innmurt plaza som kunne romme 100 000 tilskuere og en like stor markedsplass på motstående side av De dødes aveny. Midt inne i Citadellet finner vi Quetzalcóatls pyramide, en tempelplattform som fungerte som sentrum for byens politiske makt.
I nordenden av De dødes aveny reiser den 45 meter høye Månepyramiden seg. På østsiden av avenyen, midt mellom Månepyramiden og Citadellet, ligger den 63 meter høye Solpyramiden. Med en grunnflate på 225 x 225 meter og en masse på 1,3 millioner kubikkmeter er den blant verdens største i sitt slag. De omkring 2000 boligkompleksene består av flere gårdsrom med omkringliggende oppholdsrom og kan ha huset mellom 60 og 100 mennesker fordelt på flere hushold. Innvendige vegger er dekket av frodige murmalerier med motiver som sommerfugler, ørner, jaguarer og fjærkledte coyoter, foruten scener fra mytologi og religion.
Mellom kompleksene løper trange gater. Oftest er de gruppert omkring torg og danner slik ulike kvarterer. De er også bundet sammen med kollektive vann- og kloakksystemer.
Boligkompleksene blir større og mer forseggjorte jo nærmere de ligger De dødes aveny. Langs avenyene ligger elitens palasser, hvor adel og prester holdt til, samt en rekke templer. Elitens byggverk var alle rikt dekorert med murmalerier, og skulpturerte søyleganger løp rundt gårdsrommene. Det finnes også dusjer og toaletter.
Lenger vekk fra avenyene og i byens utkanter har kompleksene like mye karakter av å være verksteder som boliger. Teotihuacán produserte redskaper (pilspisser og kniver av obsidian) og smykker, foruten fint malt keramikk og bomullstøy, i stor skala. De arkeologiske utgravningene (som har pågått siden 1930) vitner om at kompleksene ofte dannet en slags etnisk baserte kvarterer hvor innbyggerne kom fra forskjellige deler av Mesoamerika. Noen kvarterer tilhørte en type fjernhandelsmenn (såkalte pochteca), hos dem ble det lagret varer fra hele regionen.
I årene 2009–2021 avdekket arkeologer en 97 meter lang tunnel med fire saler innerst, mer enn 14 meter under Quetzalcóatls pyramide. Tunnelen hadde da ligget forseglet siden år 200 evt. En av salene inneholder en miniatyr av et fjellandskap hvor kvikksølv i fordypningene tjener som innsjøer. Veggene er dekket av magnetitt, pyritt og hematitt som gir fint gjenskinn fra de besøkendes fakler. Det er funnet tusener av offergjenstander i de fire salene. Det er nærliggende å tro at hulesystemet er en representasjon av underverdenen og et sted hvor herskere og prester mottar sine insignier. Det finnes lignende tunneler under Solpyramiden, men de ble plyndret før arkeologene kom til.
Vi vet ikke hvordan Teotihuacán ble styrt, men utgravingen av hulene er et sterkt indisium på at storbyen ble til som et valfartssenter. Man antar at Quetzalcóatls tempel opprinnelig tjente som sete for et teokratisk begrunnet dynasti, slik som for eksempel i olmekisk og klassisk mayakultur. Senere adopterte byen en mer kollektiv styreform hvor forskjellige slektslinjer delte makten, som i toltekisk og aztekisk tid. Palassene langs De dødes aveny, den store plazaen overfor Citadellet og den rutenett-lignende byplanen som vokste fram etter år 350 hinter om en type aristokratisk republikk.
Da Citadellet ble bygd, ble Quetzalcóatls tempel lukket inne. På den nå lukkede plassen ble det reist 13 mindre templer, og det er funnet over 200 graver med menneske- og dyreofre. Menneskeofringer var vanlig i forbindelse med tempelinnvielser og når gamle templer ble utvidet i forbindelse med store markeringer. På denne tiden vokste også boligkompleksene raskt, og funn herfra tyder på at levestandarden økte. Varer fra Teotihuacán, ikke minst de karakteristiske røkelseskarene, ble spredd over hele Mesoamerika. Folk utenfra dalen (maya, totonak, zapotek, mixtek) etablerte selv kolonier i Teotihuacán.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.