Svartisen – Store norske leksikon

Svartisen er en isbre i kommunene Meløy, Rødøy, Beiarn og Rana i Nordland fylke. Breen ligger mellom Glomfjorden, Holandsfjorden og Melfjorden i vest og Beiardalen/Blakkådalen i øst. Svartisen består av to hoveddeler, Vestre og Østre Svartisen som har et areal på henholdsvis 190 og 125 kvadratkilometer, i alt 315 kvadratkilometer. Den deles av den trange Vesterdalen/Glomdalen som går nordøst–sørvest. Polarsirkelen krysser den søndre del av breen.

Svartisens vestre del er Norges nest største bre. Høyeste punkt her er Snøtinden (1594 meter). I den østre delen når Sniptinden 1586 meter og Istinden 1573 meter. Alle de nevnte tindene rager så vidt opp av isen.

Beskrivelse

Både Østisen og Vestisen har en svakt hvelvet overflate. Det utgår en rekke bretunger fra Vestisen, mest kjent er Engabreen som går mot nordvest mot Holandsfjorden. Laveste punkt på denne ligger bare rundt 20 meter over havet, men den går ikke helt ned til fjorden som tidligere. Sør i Vestisen går brearmen Flatisen østover ned til Flatisvatnet (295 meter over havet) hvorfra Glomåga fører sørvestover, senere sørøstover til Langvatnet (44 meter over havet). Herfra renner Langvassåga til Ranelva.

Mest kjent av Østisens brearmer er Austerdalsisen lengst i sør med avløp til Austerdalsvatnet (209 meter over havet) og Svartisvatnet (73 meter over havet). Også denne brearmen har avløp til Langvassåga og dermed til Ranelva. Fra Svartisvatnet renner således Svartisåga til Røvassåga, og denne munner i sin tur ut i Langvassåga like nedenfor Langvatnet.

Austerdalsisen er den største brearmen av Svartisen (Austisen). Den ligger i Rana kommune i Nordland og er 56 km². Breen demte tidligere opp en bresjø som forårsaket store skadeflommer nedover Røvassdalen. Nå har den trukket seg så langt tilbake at det ikke lenger foregår noen oppdemming; breen når nesten ned til nordbredden av Austerdalsvatnet( 209 meter over havet.). Det er lett atkomst til Austerdalsisen fra Mo i Rana, og Austerdalsisen er en kjent turistattraksjon.

Endringer i breen

Klimaforandring forårsaket i perioden 1930–1960 en stor tilbakegang for alle breutløpere fra Svartisen. Således trakk Engabreen seg ca. 2 kilometer tilbake og minket opptil 200 meter i tykkelse. Siden har flere brearmer rykket frem igjen. Engabreen har økt i volum i hele perioden fra 1970 frem til 1995, og brefronten rykket i 1990-årene om lag 200 meter fremover. Etter år 2000 har breen igjen minket noe i volum, og brefronten har smeltet tilbake om lag 100 meter.

Kraftutbygging

Kraftutbyggingen rundt Svartisen har resultert i tunneler på undersiden av Engabreen hvor det er bygd et laboratorium. Her kan forskere studere breen fra undersiden, under 200 meter isoverdekning. Ved Austerdalsisen dannet det seg tidligere en bredemt sjø, den største hittil kjente i Norge, som ved sine årlige uttappinger forårsaket store skader nedover Røvassdalen. Sjøen er regulert ved en 3 kilometer lang tunnel. Breen har nå trukket seg så mye tilbake at det ikke lenger kan demmes opp noen sjø.

Navnet

Navnet Svartisen har sammenheng med at breis i Nordland ofte kalles «svartis» fordi den har en mørkere blåfarge enn den hvite fonnisen. Navnet har altså ingen sammenheng med at breen er skitten.

Les mer i Store norske leksikon

isbre

Kommentarer (2)

20. oktober 2023 skrev Svein Askheim

Det er litt forvirrende at Svartisen angis som Norges nest største isbre, og lenger ned at den kan deles i to deler som er Norges henholdsvis nest største og fjerde største isbre. Svalbard har jo større isbreer.

1. november 2023 svarte Geir Thorsnæs

Artikkelen er revidert med sikte på å unngå uklarheter av den type som her er beskrevet. Informasjonen er for øvrig brakt i samsvar med den en finner i artikkelen Norges største breer.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Nordland

Geir Thorsnæs

Mag. art.