Fauske

Landskapet i store deler av kommunen er svært berglendt, særlig i øst. Bare ti prosent av arealet ligger under 60 meter over havet, mens rundt en fjerdedel befinner seg høyere enn 1000 meter over havet. Store deler av de østlige fjellpartiene er dekket av isbreer. Den største er Blåmannsisen som dekker 87 kvadratkilometer og er Norges femte største bre. Den ligger på grensen mot Sørfold kommune. I tillegg har man også Sulitjelmabreen som dekket 22 kvadratkilometer av Fauske kommune, men som i tillegg dekker et område inn på svensk side.

Innimellom fjellpartiene strekker markerte dalsøkk seg nordøstover fra Skjerstadfjorden. Typiske eksempler er Jordbrudalen som strekker seg nordøstover fra Valnesfjorden vest i kommunen, og Fauskeeidet som går parallelt med denne fra Fauske tettsted lenger inne i fjorden over til Sørfolda. Fra Finneid ved Fauskevika strekker Sulitjelmadalføret seg østover. I nederste del av dette ligger Øvervatnet og Nervatnet, som er forbundet med et smalt sund. De ligger ubetydelig over havoverflaten og er skilt fra fjorden av en cirka 200 meter lang strøm, slik at tidevannet gjør seg gjeldende i Nervatnet. Mellom Nervatnet og Fauskevika ligger en imponerende endemorene, Straumnakken.

Det er en del skog i den vestlige delen av kommunen. I øst, først og fremst i Sulitjelmaområdet, ble nesten all skog hugget ned på slutten av 1800-tallet i forbindelse med gruvedriften. Gruveselskapet og private har senere plantet gran på et større areal i Sulitjelmadalføret med blant annet Sjønstådalen.

Fauske ligger innenfor den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). Berggrunnen består i øst av glimmerskifer og fyllitt, flere steder gjennomtrengt av vulkanske bergarter, blant annet granitt sør for Sjønstådalen og gabbro i Sulitjelmafjellene i nordøst med kommunens høyeste fjell, Suliskongen (1908 meter over havet). Nord for innerste del av Skjerstadfjorden og på Fauskeeidet består berggrunnen hovedsakelig av dolomitt og marmor, i fjellområdet vest for dette av glimmergneis og glimmergranitt. Lengst vest, i fjellområdet på grensen mot Bodø, opptrer granitt og granodioritt av opprinnelig grunnfjellsalder, men sterkt omdannet i kaledonsk tid.

Den østlige delen av kommunen er et fjellområde med flere isbreer. Suliskongen nær svenskegrensen rager høyest på 1908 moh. Mesteparten av dette østlige området av kommunen ligger mer enn 1000 meter over havet.

Fjellområdet i øst er for en stor del dekket av breer. Den største isbreen er Blåmannsisen på 87 km², som er Norges femte største bre. Blåmannsisen ligger på grensen mot Sørfold kommune og demmer opp den store bresjøen Blåmannsvatnet. Nest største bre er Sulitjelmabreen som ligger på begge sider av riksgrensen (22 km² i Fauske).

Selv om deler av kommunen ligger ved Skjerstadfjorden, er det innlandsklima kombinert med høyfjellsklima helt i øst som hersker i kommunen.

Høyeste registrerte temperatur siste 60 år ble målt til 33,1 °C i 2019, ved målestasjonen ved Valnesfjord. Laveste temperatur, –26 °C, ble målt i 1966 ved målestasjonen på Fauske. Middeltemperaturen i kommunen siste 100 år er målt til et gjennomsnitt på 3,8 °C.

Årsnedbør siste 100 år viser et gjennomsnitt på 1033 millimeter.

To tredeler av innbyggere bor i Fauske tettsted og på Fauskeeidet nordenfor.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det tre tettsteder i Fauske. Tettstedene er til sammen 5,8 km², og omfatter 1 prosent av arealet i kommunen.

Folketallet har steget i tiden etter andre verdenskrig, og i 2022 lå folketallet 13 prosent høyere enn i 1946. Veksten har imidlertid vært ujevnt fordelt innen kommunen; Sulitjelmas folketall er for eksempel gått betydelig tilbake i kjølvannet av nedleggelsen av gruvevirksomheten, mens Fauske tettsted har hatt sterk vekst. I tiårsperioden 2012–2022 var den gjennomsnittlige årlige veksten i kommunen som helhet 0,1 prosent mot 0,2 prosent i Nordland fylke.

Noe jordbruk blir drevet, særlig i Valnesfjord-området og i Fauskeeidet. Driften er basert på husdyrhold og melkeproduksjon. I 2021 omfattet primærnæringene tre prosent av kommunens arbeidsplasser mot fem prosent i fylket som helhet.

Bergverksdrift har fra gammelt av vært en dominerende næringsgren i Fauske. I Valnesfjord-området var det tidligere skiferdrift, og jernmalm ble her drevet ut i korte perioder på 1800-tallet. Det er imidlertid de store kisforekomstene i Sulitjelma-området som har skapt grunnlaget for et av landets største gruveforetak. Sulitjelma Bergverk A/S utvant svovel- og kobberkis, mens et smelteverk produserte 99 prosent rent kobber. Ulønnsom drift i kjølvannet av blant annet synkende kobberpriser, samt små malmreserver og forurensning fra smeltehytta medførte at gruvedriften og smeltehytta ble lagt ned i 1991.

Industri og bergverk omfatter i dag drøyt ni prosent av Fauskes arbeidsplasser. Inkluderer man bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning kommer andelen opp i 24 prosent (2021). Til tross for den relativt beskjedne andelen innen industri brytes det i dag atskillig marmor og dolomitt i kommunen. Sentrum for denne virksomheten finner en på Løvgavlen på vestsiden av Fauskeeidet, like nord for kommunesenteret (Norwegian Rose AS, tidligere Ankerske Marmorbrudd). Marmor herfra er blitt levert til mange kjente bygninger både i inn- og utland, blant annet til Oslo Rådhus og FN-bygningen i New York.

Største industribransje er verkstedindustri, særlig metallvare- og maskinindustri (2021). Ellers merkes trelast- og trevareindustri også betydelig.

Fauske tettsted er et viktig service- og kommunikasjonssenter, noe som avspeiles i næringene varehandel/overnatting- og serveringsvirksomhet og transport sin andel av kommunens arbeidsplasser, som til sammen utgjør 22 prosent av arbeidsplassene i kommunen (2021).

Fauske er kommunen med sjette størst vannkraftproduksjon i Nordland, og er en viktig kraftkommune på landsbasis. De fem vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 1185 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Lomi (i drift fra 1979), som står for omtrent en tredjedel av vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Sjønstå (1983) og Fagerli (1975). SKS Produksjon er hovedeier av alle kraftverkene i kommunen.

Av Fauskes bosatte yrkesaktive hadde 33 prosent arbeid utenfor kommunen i 2022. Størst andel av disse finner man i Bodø, samt at det er noe utpendling til Sørfold og Saltdal.

E6 går sør-nord gjennom kommunen, og gjennom Fauske tettsted. Riksvei 80 fører fra E6 vestover fra Fauske tettsted til Bodø. Fra Finneid lengst sør i tettstedet går fylkesvei 830 østover til Sulitjelma. Fylkesvei 543 går over Fauskeeidet, vest for og parallelt med E6. Fra riksvei 80 i Valnesfjord går fylkesvei 530 nordover i Jordbrudalen, og sørover ut på halvøya mellom Valnesfjorden og Klungsetvika.

Også Nordlandsbanen fører gjennom Fauske tettsted og følger Skjerstadfjordens nordside vestover parallelt med riksvei 80 til Bodø. Fra Fauske fører flere bussruter videre nordover i korrespondanse med togene. En større containerterminal på Fauske tar hånd om den store omlastingen fra tog til bil som skjer her. Fauske har Postverkets sorteringssentral for hele Nord-Norge.

Fra Finneid gikk tidligere en smalsporet, privatdrevet jernbane til Sulitjelma, basert på malmtransport fra gruvene, åpnet i etapper i perioden 1896–1956. Ettersom Sulitjelma ikke hadde veiforbindelse, var jernbaneforbindelsen av avgjørende betydning også for persontransporten til og fra Sulitjelma. Banen ble nedlagt i 1972, og ny, bred vei (fylkesvei 830) er bygd i jernbanetraseen. Finneid har god dypvannskai der utskipingen av malm fra Sulitjelma foregikk inntil gruvedriften opphørte i 1991.

Fra Sulitjelma går flere oppmerkede fjelloverganger til Sverige, og stedet er et populært utgangspunkt for fjellturer.

Fauske videregående skole har et omfattende tilbud, både av studiespesialiserende linjer og fag- og yrkesrettede linjer, for eksempel i teknikk og industriell produksjon, idrettsfag med toppidrett, bygge- og anleggsteknikk (noen av disse er landsdekkende), helse- og omsorgsfag, restaurant- og matfag, helse- og omsorgsfag, håndverk- og industrifag, samt fagskoletilbud innenfor bergverk.

Fauske har blant annet samfunnshus og svømmehall. Sulitjelma har samfunnshus, idrettsanlegg og svømmehall. Valnesfjord Helsesportsenter driver fysisk rehabilitering av klienter fra hele Nord-Norge.

Fauske utgjør et lensmannsdistrikt i Nordland politidistrikt, og hører til Salten og Lofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Salten regionråd sammen med Beiarn, Bodø, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal, Steigen og Sørfold.

Fauske kommune tilsvarer de tre soknene Fauske, Sulitjelma og Valnesfjord i Salten prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Fauske til Salten fogderi i Nordlands amt.

Kommunen ble opprettet i 1905 ved deling av tidligere Skjerstad i to kommuner: Skjerstad og Fauske. Siden har Fauske hatt uendrede grenser.

Jakobsbakken, et tidligere gruvesamfunn sør for Sulitjelma tettsted, er omgjort til et større fjellsenter for ungdom. Et gruvemuseum ble etablert i Sulitjelma i 1970, og i 1993 ble Sulitjelma Besøksgruve åpnet. Den ble senere utvidet med kulturprosjektet «Fotefar mot Nord» i 1995.

Fauske Bygdetun, som er en avdeling av Nordlandsmuseet, har blant annet bygninger fra 1700-tallet. Sjønstå gård ved Øvervatnet, med bygninger helt fra 1600-tallet, er med sin landsbykarakter unik i Nord-Norge og er vernet.

Ved Leivset sør for Fauske tettsted ligger en fredet samisk offerplass, trolig fra middelalderen.

I Fauske finnes en rekke dryppsteinshuler, blant annet Brasetgrotta, med opptil et par meter høye, intakte dryppsteinsformasjoner. Mellom Fauske og Sulitjelma finnes en av de lengste grottene i Norge, Okshola, elleve kilometer lang. Også marmorbruddene nær Fauske er en turistattraksjon.

Kommunevåpenet (godkjent 1988) har en rød båtmannsknute mot en sølv bakgrunn; symboliserer Fauske som handels- og kommunikasjonsknutepunkt i Indre Salten.

Navnet er opprinnelig et gårdsnavn, av norrønt fauskr som betyr ‘morkent tre’.

• Fauske tettsted
• Nordland

• Fauske kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Fauske

• Berg, Gunnar: Bygdebok for Skjerstad og Fauske, bind 1, 1975, isbn 82-90030-40-1
• Enge, Kåre og Berg, Gunnar: Det Sulitjelma som var -, 1989, isbn 82-990740-3-7
• Evjen, Bjørg: Fra kobbereventyr til marmorby : Fauske kommune 100 år, 1905–2005, 2004, isbn 82-990656-5-8
• Solbakk, Harald: Slektsbok for Skjerstad og Fauske, redigert av Gunnar Berg, 1978–1995, fem bind
• Søraunet, Gunhild med flere (red.): Fauske: 1905–1980, [1980], isbn 82-990656-0-7