Sturemordene er en betegnelse på drapene på den svenske riksråden Svante Stensson Sture (1517–1567) og sønnene Nils og Erik, samt to andre adelsmenn, våren 1567. Sturemordene er blitt ansett som utslag av Erik 14.s sinnssykdom og var en medvirkende årsak til at han ble avsatt i 1568.
For kong Erik representerte den mektige Stureætten en trussel, dels fordi han fryktet et adelig opprør mot hans bestrebelser for enevelde, dels fordi medlemmer av ætten kunne påberope seg en like stor legitimitet til tronen som han selv.
Erik 14. lot derfor Svante Stensson Sture og hans to sønner fengsle, sammen med et antall ledende adelsmenn. Meningen var at de skulle tiltales foran en særskilt sammensatt riksdag i Uppsala. Før riksdagen rakk å tre sammen, agerte kongen imidlertid på egen hånd. Med hjelp av kongens håndgangne menn ble de tre Sturene stukket ned og drept, sammen med Abraham Gustafsson Stenbock, Ivar Ivarsson Liljeörn og kongens tidligere lærer Dionysios Beurræus.
De myrdede Sturenes drakter finnes oppbevart i Uppsala domkirke.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.