Russland er et av de landene i verden som har størst språklig mangfold. Man regner med rundt hundre nasjonaliteter og etniske grupper. Antallet språk må antas å tilsvare antallet nasjonaliteter. Det er bare russisk som er offisielt nasjonalspråk, men man regner med rundt 30 språk som brukes offisielt i ulike deler av landet.
Språkene fordeler seg på flere språkfamilier og et antall isolerte, genetisk ubeslektede språk.
Den mest utbredte språkfamilien i Russland er den indoeuropeiske. Til den hører russisk, som er offisielt språk. Det er også innslag av ukrainsk, som beherskes av 627 000 innbyggere i Russland, og belarusisk av 61 000 (alle tall fra folketellingen 2021). Andre indoeuropeiske språk som snakkes er det iranske ossetisk i Nord-Kaukasus, armensk, jiddisch og tysk.
Den uralske språkfamilien er representert med finsk-ugriske og samojediske språk. Mange av disse tales utelukkende i Russland. Av de østersjøfinske språkene tales karelsk, vepsisk og ingrisk (isjorisk), samt det i praksis utdødde votisk, i områdene sør, nord og nordøst for Finskebukta.
Samisk – og da først og fremsk kildinsamisk – beherskes av 253 personer som bor på Kolahalvøya eller har røtter derfra. De volgafinske språkene er de mest utbredte uralske språkene i Russland. Mordvinsk tales av vel 280 000, mens mari (tsjeremissisk) er morsmål for vel 260 000. De permiske språkene udmurtisk (votjakisk) og komi tales av henholdsvis 256 000 og 149 000 personer. De ugriske språkene khanti (ostjakisk) og mansi (vogulsk), samt de samojediske språkene nenetsisk, enetsisk, nganasansk og selkupisk tales av svært små befolkningsgrupper i det aller nordligste europeiske Russland og i Vest-Sibir.
Det tales et større antall tyrkiske språk i Russland. Tatarisk er det nest største språket i Russland med 3,3 millioner morsmålstalere. Basjkirsk tales av rundt 1,1 millioner. I Sibir har 378 000 jakutisk som morsmål, og 253 000 det tyrkiske språket tuvinsk. I Nord-Kaukasus finnes flere mindre tyrkiske språk, karatsjaiisk, balkarsk, nogaiisk og kumykkisk. Tsjuvasjisk, som utgjør en egen gren av de tyrkiske språkene, er et av de mest utbredte språkene i denne språkfamilien i Russland og tales av 0,7 millioner. I tillegg finnes det flere mindre skriftløse tyrkiske språk i Sibir, for eksempel tofalarisk, sjortsisk, khakassisk og kholymisk.
De mongolske språkene er representert med burjatisk i Sibir ved Bajkalsjøen og kalmukkisk vest for Kaspiske hav.
Til den tungusiske språkfamilien, som sannsynligvis er beslektet med de tyrkiske og mongolske språkene, hører flere språk som blir talt av svært små befolkningsgrupper. De største språkene er evenkisk (5800 personer), evensk (5300) og nanaiisk (3180). De øvrige tungusiske språkene står i stor fare for å dø ut, som negidalsk (22 personer, mot 147 personer ved folketellingen i 2002) og orokisk på Sakhalin (89, mot 257 i 2002). De minste gruppene har langt på vei oppgitt sitt eget språk til fordel for russisk.
Det språklig sett mest sammensatte området i Russland er Nord-Kaukasus, og særlig Dagestan. Innenfor Russlands grenser tales rundt 30 ulike kaukasiske språk, hvorav langt de fleste tales av et lite antall mennesker og er skriftløse. Bare ti språk har status som skriftspråk: abazaisk, adygeisk, kabardinsk-tsjerkessisk, tsjetsjensk, ingusjisk, avarisk, lakisk, dargvaisk, lesgisk og tabassaransk. Av disse er avarisk klart det mest utbredte, med vel 654 000 morsmålstalere. Dette er samtidig et viktig andrespråk, et lingua franca, for flere andre nasjonaliteter i Dagestan. Selv om flere av språkene har begrensede bruksområder, står de mindre kaukasiske språkene langt sterkere enn det som er tilfellet med de mange små språkene i Sibir.
Spredt over det nordlige og østligste Sibir finnes flere språk som verken er innbyrdes beslektet eller beslektet med andre språk. Dette gjelder ketisk og jukagirsk i nord, giljakisk (nivkhisk) ved Amurs nedre løp og på Sakhalin, samt de tsjuktsjisk-kamtsjadalske språkene, som utgjør en språkfamilie med et lite antall medlemmer, tsjuktsjisk (luoravetlansk), korjakisk og itelmensk. Felles for disse språkene er også at antallet morsmålstalere synker raskt.
Bare et fåtall av de språkene som er omtalt her, ble brukt skriftlig før 1917. Sovjetunionen, som ble etablert i 1922, la i 1920-årene stor vekt på utviklingen av de nasjonale språkene. I begynnelsen ble mange etablert som skriftspråk med utgangspunkt i det latinske alfabetet. Fra 1930-årene og utover ble imidlertid det latinske alfabetet i samtlige språk erstattet med det kyrilliske. Samtidig ble det lagt vekt på at alle språk i Sovjetunionen skulle nærme seg hverandre, noe som i praksis medførte gjennomgripende påvirkning fra russisk, for eksempel ved opptak av nye ord utelukkende fra dette språket.
Utstrakt tospråklighet førte i mange tilfeller også til sterk syntaktisk påvirkning fra russisk. Russisk ble tatt i bruk som undervisningsspråk på stadig lavere klassetrinn, samtidig som minoritetsspråkenes bruksområder ble innskrenket. Denne tendensen forsterket seg stadig helt frem til perestrojka-tiden (1985–1991), da undervisning på minoritetsspråkene flere steder hadde opphørt. I løpet av perestrojka-tiden ble den prekære situasjonen for minoritetsspråkene avdekket og gjenstand for debatt.
Etter hvert som flere russiske føderasjonssubjekter (delrepublikker, fylker og nasjonale territorier) styrket sin stilling innenfor Den russiske føderasjonen på 1990-tallet, ble statusen til de respektive nasjonenes språk styrket gjennom lovgivning og obligatorisk opplæring i skolene. Dette gjaldt imidlertid oftest bare de språkene som brukes av titulærbefolkningen i et nasjonalt territorium (for eksempel basjkirisk i Basjkortostan). De tallrike mindre språkene som brukes av små befolkningsgrupper uten eget nasjonalt territorium, har derimot hatt vanskeligere for å oppnå en tilsvarende beskyttelse i lovgivningen. De er derfor sterkt utsatt for å bli assimilert av russerne eller av en annen større tilstøtende nasjon, slik for eksempel de mindre språkene i Dagestan står i fare for å bli assimilert av avarisk.
I 2017 ble språkpolitikken i Russland endret slik at undervisningen i de ikke-russiske språkene som er sidetilt med russisk i mange føderasjonssubjekter (for eksempel Komi-republikken) ble gjort frivillig, og antallet timer med undervisning ble redusert.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.