På begynnelsen av 1500-tallet ble Savoie skueplass for stridigheter mellom Spania og Frankrike, men ved freden i Cateau-Cambrésis i 1560 sikret Savoie seg en mer uavhengig stilling. Ved freden i Utrecht i 1713 fikk Savoie Sicilia, som i 1720 ble tatt fra dem og erstattet med Sardinia. Fyrstemakten stod sterkt i Savoie. Alt i årene etter 1560 mistet stenderforsamlingen sin betydning, og Emanuel Philibert bygde opp en administrasjon med klart eneveldige trekk. På 1700-tallet ble denne politikken ført videre.
Viktor Amadeus 2. (1675–1730) gjennomførte jordreformer, skattereformer og reformer i administrasjonen, samtidig som han bygde ut hæren. Savoie ble en av de mest effektivt administrerte stater i Europa. Men jordbruket var forholdsvis primitivt. Adel og presteskap utgjorde en forholdsvis stor del av befolkningen, eide det meste av jorden og dominerte industri, handel og bankvirksomhet.
Fastlandsdelen av kongeriket ble erobret av franskmennene under revolusjonskrigene og gjort til fransk departement, men riket ble gjenopprettet i 1815.
Nasjonalistisk-liberale strømninger, særlig etter 1830, var sterke i Savoie. Med fransk hjelp ble Savoie selvstendig i 1860. Selve Savoie gikk da opp i Frankrike, mens Piemonte og de italienske delene av Savoia ble innlemmet i det nye Italia. Viktor Emanuel 2. den siste kongen av Savoia-Sardinia, ble i 1861 konge av det samlede Italia.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.