Rosettasteinen

Rosettasteinen er et fragment av en egyptisk steinstøtte (stele). Den inneholder en inskripsjon fra år 9 av Ptolemaios 5s regjeringsperiode (196 fvt.). Inskripsjon har en trespråklig tekst: én versjon på gresk, én versjon på demotisk-egyptisk skrevet med den demotiske skriften og én versjon på klassisk mellomegyptisk skrevet med hieroglyfer. Siden tekstversjonene var svært like, ble Rosettasteinen nøkkelen til å forstå de egyptiske hieroglyfene og således også nøkkelen til kunnskap om Det gamle Egypt.

Toppen av stelen mangler, og bare slutten av den hieroglyfiske teksten er intakt. Den demotiske teksten er den som er best bevart, og den som ofte gjengis i oversettelser. Teksten beskriver en pakt mellom kongen og tempelvesenet i Egypt, en erklæring der prestene lover troskap til Ptolemaios 5 som takk for den støtte han har gitt til templer over hele landet.

Stelen ble funnet under Napoleons felttog i Egypt i 1799 av Pierre-François Bouchard, en løytnant i troppestyrkene ledet av kavalerigeneral Jean-Joseph Ange d'Hautpoul. Etter at Lord Nelson hadde beseiret Napoleons flåte i slaget ved Abukir, kunne britene gjøre som de ville med den franske ekspedisjonen og skattene de hadde med seg. Slik havnet Rosettasteinen, og en rekke andre antikviteter fra Napoleons felttog, i British Museum i 1802.

I kjølvannet av Napoleons ekspedisjon startet et kappløp blant de lærde i Europa om å løse hieroglyfenes gåte. Her skulle Rosettasteinen, med sin trespråklige tekst, komme til å spille en nøkkelrolle. Den engelske legen Thomas Young kom veldig nær. I 1819 påviste han lydverdien i de hieroglyfiske tegnene i navnet Ptolemaios. Han skulle senere få æren av å ha dechiffrert den demotiske teksten. Det var imidlertid franskmannen Jean-François Champollion som gikk av med seieren, da han i 1822 lykkes i å lese hele den egyptiske teksten ved hjelp av den greske. Rosettasteinen ble således nøkkelen til vår kunnskap om den gammelegyptiske verden, og Champollion regnes som egyptologiens far.