[go: up one dir, main page]

Rosettasteinen med en trespråklig inskripsjon: I toppen er den hieroglyfiske teksten, i midten den demotiske og nederst den greske.
.
Lisens: CC BY SA 4.0

Rosettasteinen. British Museum, London.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Rosettasteinen er et fragment av en egyptisk steinstøtte (stele). Den inneholder en inskripsjon fra år 9 av Ptolemaios 5s regjeringsperiode (196 fvt.). Inskripsjon har en trespråklig tekst: én versjon på gresk, én versjon på demotisk-egyptisk skrevet med den demotiske skriften og én versjon på klassisk mellomegyptisk skrevet med hieroglyfer. Siden tekstversjonene var svært like, ble Rosettasteinen nøkkelen til å forstå de egyptiske hieroglyfene og således også nøkkelen til kunnskap om Det gamle Egypt.

Faktaboks

Uttale
rosˈetta-steinen

Toppen av stelen mangler, og bare slutten av den hieroglyfiske teksten er intakt. Den demotiske teksten er den som er best bevart, og den som ofte gjengis i oversettelser. Teksten beskriver en pakt mellom kongen og tempelvesenet i Egypt, en erklæring der prestene lover troskap til Ptolemaios 5 som takk for den støtte han har gitt til templer over hele landet.

Stelen ble funnet under Napoleons felttog i Egypt i 1799 av Pierre-François Bouchard, en løytnant i troppestyrkene ledet av kavalerigeneral Jean-Joseph Ange d'Hautpoul. Etter at Lord Nelson hadde beseiret Napoleons flåte i slaget ved Abukir, kunne britene gjøre som de ville med den franske ekspedisjonen og skattene de hadde med seg. Slik havnet Rosettasteinen, og en rekke andre antikviteter fra Napoleons felttog, i British Museum i 1802.

I kjølvannet av Napoleons ekspedisjon startet et kappløp blant de lærde i Europa om å løse hieroglyfenes gåte. Her skulle Rosettasteinen, med sin trespråklige tekst, komme til å spille en nøkkelrolle. Den engelske legen Thomas Young kom veldig nær. I 1819 påviste han lydverdien i de hieroglyfiske tegnene i navnet Ptolemaios. Han skulle senere få æren av å ha dechiffrert den demotiske teksten. Det var imidlertid franskmannen Jean-François Champollion som gikk av med seieren, da han i 1822 lykkes i å lese hele den egyptiske teksten ved hjelp av den greske. Rosettasteinen ble således nøkkelen til vår kunnskap om den gammelegyptiske verden, og Champollion regnes som egyptologiens far.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Adkins, Lesley & Roy Adkins 2001: Nøklene til Egypt: kappløpet om å løse hieroglyfenes gåte. Cappelen.
  • Parkinson, Richard (1999): Cracking Codes. The Rosetta Stone and Decipherment. University of California Press, Berkley og Los Angeles.
  • Quirke, Stephen & Carol Andrews 1988: The Rosetta stone: facsimile drawing / with introduction and translations. British Museum, London.

Kommentarer (4)

skrev Bente Konow Lindeman

Rosetta-steinen. Jeg har tidligere henvendt meg til deg ang. en faktafeil i artikkelen. Jeg håper endringen vil bli utført. Det var en stor glede for meg da leksikonet ble "gjenopprettet" i digital form. Jeg bruker det mye og har stort sett funnet det jeg har lett etter. Mvh. Bente Lindeman

skrev Henrik Torkveen

Hei, Jeg skal nå endre og spisse teksten nå basert på det du skrev til meg. Jeg velger å la det stå at Rosetta-steinen er trespråklig, men skal spesifisere teksten bedre. Klassisk mellomegyptisk og demotisk-egyptisk er såpass vidt forskjellige versjoner av egyptisk at man ikke kan kalle det samme språk (både når det gjelder syntaks, morfologi og ordforråd). Den hieroglyfiske teksten er altså skrevet på et stivnet, offisielt språk som døde ut som talespråk 1000 - 1500 år før Rosetta-steinen ble laget. Grunnen til at jeg har ventet med å endre på teksten var at jeg forstod det slik at du hadde kladdet et endringsforslag. Jeg tenkte kanskje at du ville sende endringsforslaget som du hadde gjort i teksten over til meg til godkjenning først. Mvh, Henrik Torkveen

skrev Simen Olsen

Var det ikke Pierre-François Bouchard som fant stelen?

svarte Henrik Torkveen

Hei! Jo, det stemmer. Jeg har spisset teksten. Takk for innspillet.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg