Rodeløkka

Strøket ble innlemmet i byen ved byutvidelsen i 1878. Det var innført murtvang i Christiania, slik at det flere steder i byen oppstod små forsteder med trehus like utenfor bygrensen. Rodeløkka er et av de best bevarte av disse områdene. Området hadde skole fra 1860 til 1889, da elevene ble overført til Sofienberg skole.

Rodeløkka-trikken gikk mellom 1900 og 1949.

Frem til 1930-årene ble det oppført en del leiegårder. I den sørvestre delen av Rodeløkka var det tidligere en del industri og annen næringsbebyggelse. Den største bedriften på Rodeløkka er Freia.

I 1970- og 1980-årene stod det strid om hvorvidt Rodeløkka skulle saneres eller bevares. Resultatet ble et kompromiss. Trebebyggelsen (137 eiendommer) ble vedtatt som bevaringsområde i 1988. Rundt trehusbebyggelsen er det gjennom flere tiår bygd et stadig større antall moderne boligblokker, samtidig som gammel industri er blitt nedlagt eller flyttet. Flere av de gamle næringsbyggene er ombygd til boliger.

Rodeløkkens Kolonihager nord for Rodeløkka ble etablert i 1907 og er den eldste kolonihagen i Oslo.

Navnet Rodeløkka stammer fra stiftsprost Frederik Rode, som hadde sommersted i området fra 1854 til 1859. Sommerstedet ble utskilt fra Dælenengen gård. Det ble siden solgt til bøssemaker Hans Olsen fra Vågå, og strøket fikk navnet Vågeby etter ham. Senere overtok Rodeløkka som det mest brukte navnet. Etter at Hans Olsen hadde bygd ut Rodeløkka, kjøpte han et høydedrag vest for løkka (nåværende Fjellgata og Langgata), som senere også har blitt regnet til Rodeløkka.

• Oslo
• Oslo – historie

• Lokalhistoriewiki – Rodeløkka