Roberto Bolaño

Bolaño var født og oppvokst i Chile, men bodde store deler av sitt liv i Mexico og Spania. I ettertid har han blitt kjent som aktivist og revolusjonær. Bare 20 år gammel reiste han til Chile for å bidra i president Allendes sosialistiske regime, og endte med å tilbringe åtte dager i fengsel etter statskuppet 11. september.

Bolaños aktivisme foregikk allikevel først og fremst innenfor kunstens og litteraturens verden. Han var en forkjemper for litterær nyskaping, og inspirert av de amerikanske beat-poetenes anti-materielle livsstil. Som forfatter var Bolaño helt selvlært; han fullførte ikke videregående skole og tok heller aldri noen høyere utdannelse, men livnærte seg av diverse strøjobber og betalte skriveoppdrag.

Bolaño var en svært produktiv forfatter som skrev både noveller, dikt, romaner, essays og litteraturkritikk. Mye av dette enorme materialet har blitt utgitt først etter hans død. Til tross for et forfatterskap som rommer hele 13 romaner og et stort antall noveller, betegnet han seg selv konsekvent som poet. Det er imidlertid romanene han har blitt mest kjent for, særlig Ville detektiver (originaltittel: Los detectives salvajes) som han hadde sitt gjennombrudd med i 1998, og 2666, utgitt i 2004, året etter hans død. Begge disse foreligger på norsk, oversatt av Kristina Solum og utgitt i henholdsvis i 2009 og 2015.

Særegent for Bolaños litterære univers er innslag av svart humor, det absurde og surrealistiske, metafiksjon og referanser til annen litteratur. I både Ville detektiver og 2666 tematiseres litteratur på flere måter; poeter, forfattere, lesere, kritikere, akademikere og bøker spiller sentrale roller for handlingen. Ville detektiver har også mange selvbiografiske innslag. Deler av handlingen utspiller seg for eksempel i Mexico by på 1970-tallet, hvor jeg-personen tilhører en litterær bevegelse som kaller seg «den viscerale realismen». Denne kan til forveksling ligne den avantgardistiske litterære bevegelsen Bolaño selv bidro til å stifte da han bodde i Mexico by på 1970-tallet, som gikk under navnet infrarrealismo.

Som litteraturkritiker opprettholdt Bolaño kontakten med den søramerikanske litteraturscenen til tross for at han bodde i Europa mesteparten av sitt liv. Arven fra søramerikansk litteraturhistorie, særlig den surrealistiske litteraturen til forfattere som Julio Cortázar og Jorge Luis Borges, var noe han var seg bevisst i sitt eget forfatterskap. Hans kanskje mest kjente novelle, «El gaucho insufrible» (på engelsk «The insufferable gaucho»), er for eksempel en hyllest til Jorge Luis Borges’ «El sur» (på norsk «Sør») fra 1953.

Bolaño ble først virkelig kjent etter sin død. Han har oppnådd en kultstatus som til dels later til å skyldes bildet av ham som beat-poet og opprører; en slags moderne Arthur Rimbaud, Charles Baudelaire eller Allen Ginsberg. Han har blitt kalt den fremste søramerikanske forfatteren fra sin generasjon og blitt tildelt en rekke litterære priser, blant annet den prestisjetunge Premio Rómulo Gallegos for Ville detektiver i 1999 og TIME Magazines Book of the year i 2008 for 2666.

• Chile
• Chiles litteratur

• La pista de hielo. Barcelona, 1993
• La literatura nazi en América. Barcelona, 1996
• El gaucho insufrible. Barcelona, 2003
• Nocturno de Chile, 2000. Norsk utgave: Chilensk nokturne, 2007. Oversatt av Christian Rugstad
• Los perros románticos, 1993. Norsk utgave: De romantiske hundene, 2008. Oversatt av Jan Jakob Tønseth og Kristina Solum
• Los Detectives Salvajes, 1998. Norsk utgave: Ville detektiver, 2009. Oversatt av Kristina Solum
• 2666, 2004. Norsk utgave: 2666, 2015. Oversatt av Kristina Solum

• Grimstad, Paul. 2013. «Notes on Bolaño». Raritan 33:2, s. 101 – 109
• Lopez-Vicuna, Ignacio. 2012. «The part of the exile: displacement and belonging in Bolano's Putas asesinas». Hispanofila 164:13, s. 81 – 93
• Marinescu, Andreea. 2014. «‘I can’t go on, I’ll go on’: The avant-garde in the works of Roberto Bolaño and Raúl Ruiz». Romance Notes 54:3, s. 391 – 398
• Mcdowell Carlsen, Lila. 2014. «Absurdity and Utopia in Roberto Bolano's Estrella distante and ‘Sensini’». Confluencia: Revista Hispanica de Cultura y Literatura 30:1, s. 138 – 151
• Omlor, Daniela. 2014. «Mirroring Borges: the spaces of literature in Roberto Bolano's 2666». Bulletin of Hispanic Studies 91:6, s. 659 – 670