Røde plass

Oppstandelsesporten (Voskresénskie voróta) ved plassens nordvestlige hjørne regnes som hovedinngangen. Denne porten ble bygget på 1500-tallet, men ble revet i 1931 for å gjøre Den røde plass lettere tilgjengelig for militærutstyr og folk som skulle delta i opptog. En replika av porten ble gjenreist tidlig på 1990-tallet. Fra et «nullpunkt» ved Oppstandelsesporten blir alle avstander fra Moskva målt.

Også Kazankatedralen ble revet i Stalin-tiden (1924–1953), men har blitt gjenoppbygget og åpnet i 1993. Originalen ble bygget i 1636 til ære for det viktige russiske ikonet Jomfruen av Kazan. Ikonet skal ifølge folketroen ha vært avgjørende for den militære seieren over Det polske samveldet i 1612.

Historisk museum ble åpnet i 1894 og er viet Russlands historie.

Varemagasinet GUM ble bygd i 1890–1893. GUM var opprinnelig en forkortelse av Gosudárstvennyj Universálnyj Magazín ('Statens Varehus'). I dag står G’en for glávnyj, som betyr hoved- ('Hovedvarehuset'). Byggestilen er «ny-russisk», inspirert av russiske middelalderkirker, men magasinet er reist i stål og glass etter mønster av vesteuropeiske jernbanestasjoner. Kjøpesenteret ligger der en av de såkalte handelsrekkene lå inntil en brann ødela den i 1825. I sovjetperioden, da det rådet mangel på forbruksvarer, var prestisjesenteret GUM ofte et unntak. Etter avviklingen av sovjetsystemet i 1991 ble GUM fylt opp av internasjonale merkevarebutikker i de høyere prisklassene.

Etter å ha vært utstilt i et trebygg siden 1924, ble Vladimir Lenins balsamerte lik i 1930 flyttet til det nybygde mausoleet rett under Kremls murer. Det er reist i rød granitt og svart syenitt. Mausoleet har form som en pyramide, i tråd med datidens avantgardistiske arkitektur. Det balsamerte liket av Josef Stalin lå fram til 1961 i mausoleet, men ble flyttet til en av æresgravene langs Kreml-muren. I sovjettiden var mausoleet et valfartssted for besøkende i Moskva. Mausoleet kan fremdeles besøkes.

Murene rundt Kreml er i gjennomsnitt 19 meter høye og 6,5 meter tykke. De fleste av de åtte tårnene er tegnet av italienske arkitekter på 1490-tallet. Det mest kjente av disse tårnene er Spasskaja- (Frelser-) tårnet. Porten gjennom tårnet var tidligere hovedinngangen til Kreml, og man mente den hadde undergjørende effekt.

Øverst på Spasskaja-tårnet er det en rød stjerne, tre meter i diameter. Den ble satt opp i 1937. Tårnet har også et klokkespill som spiller korte utdrag av nasjonalsangen to ganger i døgnet, samt utdrag av en Mikhail Glinka-opera fire ganger. Spasskaja-tårnet er for russerne symbolet på Kreml. Presidenten holder sin nyttårstale foran tårnet.

Foran østmuren, rett bak Lenin-mausoleet, er rundt 400 framtredende personer gravlagt. Blant disse er Lenins kone Nadezjda Krupskaja, Josef Stalin, Feliks Dzerzjinskij, Maksim Gorkij og Jurij Gagarin. Den norske kvinnesakskvinnen Augusta Aasen (1878–1920) er også gravlagt der. Hun deltok på et møte i Komintern, men ble som tilskuer offer for en styrt under en flyoppvisning.

Vasilijkatedralen ble bestilt av Ivan den grusomme for å minnes hans seier over det tatarske Kazan-khanatet i 1552. Kirken ble bygd mellom 1555 og 1560 på den delen av plassen der Treenighetskirken hadde ligget. Det offisielle navnet er Marias beskyttelses- og forbønnskatedral på vollgraven. Den er mer kjent som Den velsignede Vásilijs katedral, etter «den hellige dåren» (juródovyj), som er gravlagt i katedralen. Bygningen består av ni kirker, hver med sin kuppel i ulike farger og former. Vasilijkatedralen har blitt ett av symbolene på Russland. Den er i dag en del av Historisk Museum.

Dette monumentet ble innviet i 1818 til minne om kjøpmannen Kuzmá Mínin og fyrsten Dmitrij Pozjárskij, som ledet de militære styrkene som slo de invaderende polakkene i 1612. Monumentet stod opprinnelig like ved GUM, men ble flyttet nærmere Vasilijkatedralen i 1931 i forbindelse med byggingen av Lenin-mausoleet, da man mente det stod i veien for masseopptogene som ble holdt på plassen.

Lóbnoe mésto betyr 'retterstedet', men navnet kan også ha annet opphav. Det ble anlagt på 1500-tallet og er en hvit steinplattform. Fra den ble keiserlige dekreter og forordninger opplest inntil hovedstaden ble flyttet til St. Petersburg. Ivan den grusomme var den første til å holde en tale herfra. Her ble det også utført henrettelser, særlig under Ivan den grusomme og Peter den Store.