Rana har en lang historie som Nordlands største industrikommune. En rekke steder finnes utnyttbare mineraler, og gruvedrift har pågått siden 1860-årene. I 1946 vedtok Stortinget å bygge et jernverk i Mo i Rana på grunn av distriktets rike jernmalm- og vannkraftressurser. Dette førte til en rivende utvikling. Produksjonen ved A/S Norsk Jernverk startet i 1955, og i 1964 kom Norsk Koksverk A/S i drift. Disse statsbedriftene dominerte sysselsettingen i kommunen frem til slutten av 1980-tallet. Norsk Jernverk drev frem til 1989 også Rana Gruber AS ved Storforshei i Dunderlandsdalen. I dag er denne betydelige virksomheten privateid.
Stortinget vedtok i 1988 å nedlegge Norsk Koksverk og den malmbaserte driften ved Norsk Jernverk. Sistnevnte er omdannet til et mindre stålverk basert på jernskrap. På området til det tidligere jernverket ligger nå Mo Industripark med en rekke bedrifter.
Det meste av industrien, som i alt omfatter i overkant av ti prosent av arbeidsplassene i kommunen (2020), eller 21 prosent om også bygge -og anleggsvirksomhet samt kraft- og vannforsyning inkluderes, er knyttet til metallindustrien. De viktigste bedriftene er Celsa Armeringsstål AS, landets største gjenvinningsbedrift med en gjenvinning av rundt 700 000 tonn skrapmetall årlig, Elkem Rana AS som produserer ferrosilisium, og Glencore Manganese Norway AS som produserer manganlegeringer.
Rana Gruber A/S ved Ørtfjell og på Storforshei er kommunens viktigste bergverksvirksomhet. Det brytes ellers blant annet kalkstein/marmor.
Andre viktige industribransjer i kommunen er maskinindustri, gummi-/plast- og mineralsk industri og oljeraffinering/kjemisk/farmasøytisk industri. Innen mineralsk industri merkes SMA Mineral AS som produserer blant annet brent kalk og dolomitt basert på lokalt råstoff.
Næringsmiddel- og trelast-/trevareindustrien har også et visst fotfeste i kommunen, og produksjonen baseres hovedsakelig på lokalt råstoff.
I Mo industripark på det gamle jernverksområdet ligger også en avdeling av SINTEF med miljø-, prosess- og materialteknologi som hovedområder, og mer enn hundre andre virksomheter fordelt på en rekke ulike næringer.
Basert på den mange steder fruktbare jorden dannet av kalk og glimmerskifer, drives det i Rana et intensivt landbruk. Jordbruket preges av husdyrhold basert på storfe- og sauehold, og det er også et visst svinehold. Det dyrkes noe poteter og grønnsaker. Rana har størst skogavvirkning i fylket. I 2020 utgjorde dette 31 000 kubikkmeter, som tilsvarer 16,7 prosent av fylkets totale avvirkning.
Fiske spiller en beskjeden rolle for sysselsettingen, og samlet har primærnæringene bare rundt 1,2 prosent av arbeidsplassene i kommunen (2020).
Rana er kommunen med niende størst vannkraftproduksjon i Noreg, og den nest største i Nordland. De 32 vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 3065 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Rana (i drift fra 1968), som står for omtrent tre fjerdedeler av vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Langvatn (1964) og Sjona (1973). Statkraft Energi er hovedeier av rundt åtti prosent av vannkraftproduksjonen i kommunen. Nest største eier er Helgeland Kraft Vannkraft med rundt en tiendedel.
Dagsavisen Rana Blad kommer ut i Mo i Rana, likeledes daglig utgave av nettavisen Ranablad.no.
Rana har et overskudd av arbeidsplasser sammenlignet med tallet på bosatte yrkestakere. Av dem som har arbeid i Rana er ti prosent bosatt utenfor kommunen, hvorav flesteparten i nabokommunen Hemnes, samt at Hemnes sammen med øvrige helgelandskommuner utgjør rundt sju prosent.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.