Pitcairn

Pitcairnøyene består av de fire øyene Pitcairn Island, Oeno Island (en atoll med fem små øyer), Henderson Island og Ducie Island (en atoll med fire små øyer). Pitcairn har vulkansk opprinnelse og Henderson Island er en tektonisk hevet koralløy.

Henderson Island er største øy og utgjør med sine 37,3 km² mer enn halvparten av Pitcairnøyenes areal. Den ble i 1988 oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Pitcairn Island, som er et kupert halvkrater med fruktbar jord i dalene, utgjør 4,6 km² av arealet og har bratte kyster som stiger opp til Palwala Valley Point, øygruppens høyeste punkt, 347 meter over havet. Pitcairn Island er 3,5 km lang og opptil 1,6 km bred. Bounty Bay er tilgjengelig med langbåter. Det er ingen havn eller flyplass. Drikkevannsressursene er begrensede.

Ducie Island på 0,7 km² ligger lengst fra Pitcairn Island, har en dyp lagune og får sjelden besøk. Oeno Island på 16,65 km² har hvite sandstrender.

Klimaet er subtropisk, varmt og fuktig, men modifiseres av sørøstlige passater. Det regner cirka 1600 mm årlig, fordelt på rundt 150 døgn. Det er regntid fra november til mars. I mars er gjennomsnittstemperaturene på 25–35 °C og luftfuktigheten kan overstige 95 prosent. Vintertemperaturene er på 17–25 °C. Tropiske sykloner opptrer av og til, og oftest i november–mars. Tropiske stormer inntreffer hyppigere.

Skog utgjør 74,5 prosent av arealet. Bare en liten del av den opprinnelige skogen står, etter rydding av bosetninger og branner. Under én prosent av arealet er dyrket mark. Omkring ni plantearter er endemiske (stedegne). Virke fra bartre-arten miro brukes til trearbeider.

Knølhvaler vandrer årlig til farvannet ved øyene for å formere seg. Fuglene omfatter sjøfugler med flere arter som hekker i kolonier, vadefugler og 20 hekkende landfugler.

Pitcairn Islands Marine Reserve ble opprettet i 2015 og er, med et areal på 834 334 km², et av verdens største vernede havområder.

Samtlige innbyggere bor på Pitcairn Island. Det har vært en betydelig befolkningsreduksjon på øya siden 1937, og samfunnets levedyktighet drøftes. Av de rundt 50 innbyggerne er flere på midlertidige åremålskontrakter innen embetsverket, inkludert en lege, en polititjenestemann, en sosialarbeider og deres familier. Guvernøren, viseguvernøren og størstedelen av det juridiske embetsverket er lokalisert på New Zealand. De permanent bosatte innbyggerne er fordelt på litt over 20 husstander. Etternavnene viser at de fleste er etterkommere av mytteristene på ‘Bounty’ og deres tahitiske kvinner.

Offisielt språk er engelsk. Pitkern er et kreolsk språk basert på 1700-talls engelsk med innslag av tahitisk, og læres av alle.

Det er ingen offisiell religion. Eneste kirke på øyene er en Syvendedags Adventistkirke.

Pitcairnøyene er et britisk oversjøisk territorium med delvis lokalt selvstyre. Storbritannias monark er representert ved den britiske høykommissær på New Zealand.

En ordfører (Simon Young siden 2023) som er utnevnt av guvernøren (Iona Thomas siden 2022) er forbindelse mellom øyråd og guvernør. Av de ti medlemmene i øyrådet med ett kammer, velges fire direkte i forholdstallsvalg, én nomineres av de valgte øyrådsmedlemmene og de tre andre medlemmene er guvernør, viseguvernør og administrator. Valgte medlemmer av øyrådet har en funksjonstid på ett år. Det er ingen politiske grupper.

Etter forfatningen av 2010 fungerer øygruppen som et representativt demokrati. Guvernøren og øyrådet kan iverksette lover for «fred, orden og godt styre» på Pitcairn Island. En daglig leder av den lokale administrasjonen, en ordfører, er utnevnt av øyrådet.

Storbritannia har ansvar for forsvar og utenrikspolitikk.

Øyene er avhengig av økonomisk tilskudd fra Storbritannia. Den isolerte økonomien er basert på fiske, jordbruk og håndverksarbeider, blant annet treskjæringsarbeider og modeller av ‘Bounty’, samt salg av frimerker og mynter.

Det dyrkes frukt og grønnsaker, blant annet sitrusfrukter, banan, vannmelon, sukkerrør, bønner, kokosnøtt, brødfrukt og basilikum, og det produseres honning. Det fiskes blant annet klippehummer og mange fiskearter. Byttehandel utgjør en betydelig del av økonomien. De viktigste inntektskildene er salg av håndverksarbeider til turister og salg av frimerker og mynter. Olje, maskiner og de fleste matprodukter importeres.

Turisme er lite utviklet. Det har vært økende turisttrafikk fra passasjerbåter siden 2000. Turister fraktes til Pitcairn Island med langbåter.

Lokal mynt er newzealandsk dollar.

I 2020 ble et EU-finansiert handelssenter åpnet i Adamstown som blant annet huser et postkontor og en dagligvareforretning.

Skolegang er obligatorisk for barn i alderen 4–16 år. Eneste skole på Pitcairn Island, Pulau School, er en førskole og barneskole basert på newzealandsk pensum. Videre utdannelse tas i Australia eller på New Zealand.

Det er ingen fast- eller mobiltelefoner på øyene, men satellitt-telefoni er i utstrakt bruk. Siden 2023 har alle innbyggerne fått internettilgang gjennom Starlink-nettverket.

‘The Pitcairn Miscellany’ er en nettavis. Det er ingen radiostasjon og ingen fjernsynskanal.

Polynesiere bodde på Pitcairn Island i flere hundre år, men øya var ubebodd da den ble oppdaget i 1606 av den portugisiske oppdagelsesreisende Pedro Fernandez de Queirós (1565–1615). Den ble gjenoppdaget av et britisk fartøy i 1767. I 1790 bosatte åtte av mytteristene fra ‘Bounty’ seg på Pitcairn Island sammen med sju tahitiske menn og tolv tahitiske kvinner. De satte fyr på skipet, rester ble gjenoppdaget på grunt vann i Bounty Bay i 1957. John Adams og Ned Young fulgte Bibelens ord for å leve i et nytt og fredelig samfunn, men dette ble i stor grad preget av alkoholisme og konflikter.

Ducie Island ble gjenoppdaget i 1791. Skip seilte forbi Pitcairn Island i 1795 og 1801. I 1814 ankom to britiske skip; da var bare én mytterist, John Adams, i live. Han fikk amnesti for deltagelse i mytteriet.

Innbyggerne flyttet midlertidig til Tahiti i 1831, men etter misnøye dro de tilbake til Pitcairn Island som ble britisk koloni i 1838. Befolkningen var i ferd med å bli større enn øyas ressursgrunnlag. Britiske myndigheter flyttet de 193 innbyggerne til Norfolk Island i 1856. 17 av dem reiste tilbake halvannet år senere etterfulgt av 27 fem år deretter.

Innbyggerne konverterte kollektivt til syvendedagsadventismen i 1819.

Øygruppen ble satt under den britiske høykommissær for Stillehavets jurisdiksjon i 1898. En befolkningstopp på 233 innbyggere ble nådd i 1937. I ettertid har innbyggertallet sunket på grunn av emigrasjon. I 1952 ble ansvaret for administrasjonen av Pitcairn Islands overført til den britiske kronkolonien Fiji. Da Fiji ble uavhengig i 1970, tok den britiske høykommissær på New Zealand administrativ kontroll som guvernør av Pitcairn og utfører sine oppgaver via øyrådet.

Sju menn på Pitcairn Island, en tredjedel av den mannlige befolkningen, og seks andre som bodde i utlandet, ble i 2004 tiltalt for pedofili, og seks av dem ble dømt til fengselsstraffer. I 2010 ble den daværende ordføreren dømt for å inneha barnepornografiske fotografier og videoer. Samme år fikk Pitcairnøyene en ny grunnlov som innførte representativt demokrati.

• Polynesia

• CIA World Factbook om Pitcairnøyene