Paavo Rintala var en finsk forfatter.
Han studerte som ung teologi, og debuterte med en roman om pasjonshistorien, Kuolleiden evankeliumi (1954). Senere utviklet han seg i retning av dokumentarromaner om nær fortid, blant annet med den reportasjepregede Lakko (1956, svensk Strejk, 1958) om en arbeidskonflikt i Kemi, som vakte en viss sensasjon. Den halvfiktive trilogien om marskalk Mannerheim og Rintalas mormor vakte også oppsikt (Mummoni ja Mannerheim, 1960–1962, svenske oversettelser 1961–1963).
Suksess og strid vakte romanen Sissiluutnantti (1963, norsk Geriljaløytnanten 1965), en skildring av det erotiske forhold mellom offiserer og lotter. Sodan ja rauhan äänet (1966, svensk utgave Och denna stund finns ej mer i morgon 1984) inneholder samtaler med soldater om hvordan krigen sluttet. Han utgav siden blant annet Leningradin kohtalonsymfonia (1968, svensk Leningrads ödessymfoni 1969), Paasikiven aika (1969), Valehtelijan muistelmat (1982) – en roman om Finlands sosiale og politiske utvikling under Kekkonen, og Faustus (1999).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.