Påstander om rolleblanding og partiskhet har vært en gjenganger i diskusjonen om Lunds mange styreverv. Et eksempel er salget av Norsk Medisinaldepot i 2001. Lund var styreleder i selskapet; samtidig var advokatfirmaet BA-HR rådgiver for selgeren, Næringsdepartementet, og i tillegg var Lund forhandlingsleder mellom staten og kjøperen. Kritikken toppet seg med Lunds verv som styreformann ved Oslo Børs, samtidig som han hadde uformelle bånd inn til en rekke store selskaper og investormiljøer – blant annet i kampen om cruiserederiet NCL Holding. Utfallet ble at Lund trakk seg som styreleder ved børsen i 2000.
Det er vilje til makt og forandring som sterkest har preget Lunds virke ved styrebordene. Han regnes som arkitekten bak opprettelsen av et av verdens største riggrederier, Transocean. Han var også meget sentral da Schibsted ble forvandlet fra et tradisjonelt familiefirma til et børsnotert og moderne mediekonsern, og han ledet Oslo Børs inn i en tett allianse med de andre nordiske børsene.
Lund var sentral i dannelsen av Den norske Bank – først som styreformann i Bergen Bank fra 1986, da han ledet banken inn i fusjonen med daværende DnC. Senere ble han styreformann i Den norske Bank og ledet styret i den viktige fasen hvor DnB ble gjenreist etter bankkrisen i begynnelsen av 1990-årene og gjort til en nordisk storbank. Lund var også styreformann i Statoil og en pådriver i restruktureringen og privatiseringen av selskapet. Slik ble også Ole Lund en naturlig gjenganger i ulike uformelle kåringer av Norges mektigste personer i 1990-årene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.