Norges nasjonalsang er Ja, vi elsker dette landet. Teksten er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson i 1859, og melodien er skrevet av Rikard Nordraak i 1863–1864. Sangen ble gradvis den mest anerkjente av de norske nasjonalsangene, men ble ikke vedtatt som nasjonalsang før 11. desember 2019.
Etter at Ja, vi elsker ble fremført første gang i 1864, tok det ikke lang tid før den avløste de to tidligste nasjonalsangene: Johan Nordahl Bruns drikkevise «Norges Skaal» fra 1771, bedre kjent som «For Norge, Kjæmpers Fødeland». Denne ble aldri en offisiell nasjonalsang, men ble meget populær siden den oppfordret til frigjøring fra Danmark og til å «bryde Lænker, Baand og Tvang».
Henrik Wergeland skrev i 1841 barnesangen «Vi ere en Nation vi med», eller «Smaagutternes Nationalsang», til samme melodi. Til denne melodien av André Grétry skrev Wergeland også «Det er min Sjel en frydfuld Trang at gjeste Norges Dale». en annen velkjent og mye brukt nasjonalsang.
Sønner af Norge ble vinner av konkurransen om en ny nasjonalseng, utlyst av Det Kgl. Selskab for Norges Vel i 1820. Teksten ble skrevet av Henrik Anker Bjerregaard og melodien av Christian Blom. Heller ikke denne ble landets offisielle nasjonalsang, men den ble mye brukt, også etter at «Ja. vi elsker» ble trykt i 1859. I 1823 leverte Conrad Nicolai Schwach sangen «Mens Nordhavt bruser». egentlig en sang «Til det norske Flag», med melodi av Lars Møller Ibsen.
Ved siden av Ja, vi elsker har to sanger med nynorsk tekst fått uoffisiell status som fedrelandssanger; Gud signe vårt dyre fedreland, med tekst av Elias Blix (1889) til en melodi av Christoph Ernst Friedrich Weyse (1816), og Gud signe Norigs land, med tekst av Arne Garborg (1878) og melodi av Johan Halvorsen.
I Norsk salmebok er Gud signe Norigs land tatt inn med Oscar Borgs melodi fra 1905.
En annen nasjonalsang, Kongesangen, Gud sign vår konge god, har tekst av den danske biskopen Nikolaj Fogtmann (omarbeidet av Gustav Jensen) til melodien God Save the Queen.
En nyere populær patriotisk sang er Norge i rødt, hvitt og blått, med tekst av Finn Bø, Arild Feldborg og Bias Bernhoft og melodi av den svenske komponisten Lars-Erik Larsson. Den ble skrevet i Sverige i 1942 eller 1943, men verset om de to unge som kjempet under krigen, må være skrevet i 1945. Sangen skapte enorm jubel etter frigjøringen, da den ble fremført av Lalla Carlsen på revyscenen Chat Noir 7. mai 1945.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.