NorSat-serien – Store norske leksikon

NorSat-1 er utstyrt for blant annet overvåkning av skipstrafikken i norske farvann, registrering av romvær og studier av Solen.

Illustrasjon av NorSat-1

Norsk Romsenter.

Lisens: Begrenset gjenbruk

NorSat-1, -2, -3 og -TD er norske småsatellitter, som følger etter de to første AIS-satellittene. AISSat-3 kom aldri i bane. NorSat er utstyrt for blant annet overvåkning av skipstrafikken i norske farvann, registrering av romvær og studier av Solen (NorSat-1), skipskommunikasjon (NorSat-2) og radardetektor (NorSat-3). NorSat-TD (technology demonstrator) har flere nyttelaster.

Se også det tidligere satellittkommunikasjonssystemet til Telenor, NORSAT.

Oppskytning

NorSat-1 og -2 ble skutt opp 14. juli 2017 fra Bajkonur-kosmodromen i Kasakhstan sammen med cirka 70 andre småsatellitter. Bæreraketten var en russisk Sojus 2.1a, som plasserte de norske satellittene i omkring 600 kilometers høyde, i solsynkrone baner. Satellittene hadde en oppskytningsvekt på 16 kg og kostet cirka 25 millioner kroner hver.

NorSat-3 ble skutt opp 29. april 2021 med en Vega bærerakett fra Korou. Den har en masse på omtrent 15 kg, og går i en ca 600 kilometer høy polar bane.

NorSat-TD, med en masse på rundt 35 kg, ble skutt opp den 15. april 2023 med en SpaceX Falcon-9-rakett fra Vandenberg Space Force Base i California.

Nyttelaster

Alle satellittene har en AIS-mottaker. I tillegg har de andre nyttelaster:

NorSat-1

Romværsinstrumentet 4-NLP (multi-needle Languir Probe) utviklet for av Universitetet i Oslo for å kartlegge ionosfæren.
Det sveitsiske sol-instrumentet CLARA (Compact Lightweight Radiometer)

NorSat-2

Test av kommunikasjonsnyttelasten VDES (VHF Data Exchange System), et system for kommunikasjon mellom skip. Utviklet av mellom annet av Space Norway og Kongsberg Seatex.

NorSat-3

Satellitten har en navigasjonsradardetektor, som kan bidra til å detektere og identifisere skip som seiler uten AIS-senderen påslått. Selv om det er mulig å slå av AIS, er det vanskeligere for båter å slå av navigasjonsradaren; den er nødvendig for å kunne seile trygt. Instrumentet kan plukke opp signaler fra slike radarer, og dermed finne skip som av ulike grunner ønsker å være «usynlige».

NorSat-TD

Denne satellitten er en teknologidemonstrator som i tillegg til å levere AIS-data til Kystverket skal demonstrere flere andre nyttelaster. Dette er et samarbeide mellom ulike aktører i Norge, Italia, Nederland og Frankrike.

Oppgradert AIS-mottaker. Nyttelast for uttesting av optisk kommunikasjon, utviklet av TNO i Nederland.
Small Communication Active Terminal (SmallCAT) er en liten terminal for uttesting av optisk kommunikasjon (free-space-optics) mellom satellitt og bakkestasjon
VDES (se NorSat-2)
Laser-reflektor for nøyaktig sporing av satellitten, utviklet av INRI SCF i Italia
Ekstra nøyaktig GNSS-mottaker for posisjonering av satellitten, utviklet av FUGRO i Norge
En liten elektrisk rakettmotor (thruster) utviklet av det franske selskapet ThrustMe. Dette er en elektrisk motor som baserer seg på bruk av fast jod som drivstoff.

Drift og finansiering

Satellittene betjenes av bakkestasjoner i Vardø og på Svalbard. Norsk Romsenter og Kystverket står for mye av finansieringen. Industri og forskningsaktører både i Norge og utlandet har bygget store deler av satellitt-innmaten (nyttelastene). Utvikling og bygging av selve satellittene skjedde i Canada hos University of Toronto Institute for Aerospace Studies Space Flight Laboratory (UTIAS SFL).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Satellitter og baner

Roger Birkeland

Forskar, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet