New Mexico

New Mexico ligger i sin helhet over 860 meter over havet, og har en svært variert topografi. Den vestlige tredjedelen hører med til Coloradoplatået, med en høyde av 1500–2150 meter over havet. En rekke isolerte vulkankjegler og restfjell (buttes/mesaer) hever seg 300–900 meter over platået. I sørvest finnes kantstilte horster med daler og delvis avløpsløse bassenger imellom. Den midtre tredjedelen domineres av nord–sørgående utløpere av Rocky Mountains (Southern Rocky Mountains), med høyder på godt over 3000 meter over havet. Høyest er Wheeler Peak (4011 meter over havet) og Truchas Peak (3993 meter over havet), begge i nord. Østdelen hører til området Great Plains og er et flatt prærieland som er oppskåret av dalførene til Pecos River og Arkansas’ bielv Canadian River. Høyden avtar fra cirka 1500 meter i nord til 1000 meter i sør.

New Mexico har et nedbørfattig klima, og over halvparten av delstaten mottar mindre enn 500 millimeter nedbør i året, hovedsakelig som sommerregn (juni–august). Den naturlige vegetasjon er gressteppe i øst, barskog i fjellene og for øvrig gress- og busksteppe. 26 prosent av arealet er skogkledd.

Før den europeiske kolonialiseringen var New Mexico befolket av amerikanske urfolk. Pueblofolkene levde hovedsakelig som fastboende jordbrukere, mens navaho og apache, som innvandret fra nord omkring 1400-tallet, opprinnelig var nomadiske jegere og sankere. Etter hvert tok en del av dem opp jordbruk, og etter europeernes ankomst også sauehold og kvegdrift.

Den første spanske misjonsstasjonen ble bygd i 1610, og mange spaniere slo seg ned i området i løpet av 1700-tallet. Som andre delstater i det såkalte «Sun Belt» («Solbeltet»), har New Mexico opplevd en sterk befolkningstilvekst, og delstaten har siden 1930 hørt til de raskest voksende i USA. I perioden 1990–2000 økte befolkningen med cirka 20 prosent, og fra 2000 til 2010 med 16,7 prosent. Fra 2010 til 2020 har befolkningstallet vært relativt stabilt.

49,3 prosent av befolkningen regnes som hispanic/latino, 36,8 prosent regnes som hvite og 2,6 prosent afroamerikanske (US Census, 2020). Om lag 11 prosent av befolkningen er urfolk, hvorav de en stor del bor i reservater.

Omkring tre fjerdedeler av befolkningen bor i byer. De største byene er Albuquerque med 564 559 innbyggere, Las Cruces med 111 385 innbyggere, Rio Rancho med 104 046 innbyggere og hovedstaden Santa Fe med 87 505 innbyggere (US Census, 2020). Både Rio Rancho og Santa Fe er en del av storbyområdet rundt Albuquerque.

New Mexico sender to senatorer og tre representanter til kongressen.

Siden andre verdenskrig har store føderale militær- og forskningsinstallasjoner erstattet jordbruk og gruvedrift som viktigste inntektskilde. Det finnes en rekke anlegg for testing, utprøving og produksjon av våpen (deriblant atomvåpen i Los Alamos), deler til romfartsindustrien og avansert elektronikk.

Øvrig industri omfatter oljeraffinering, metallurgisk industri og produksjon av næringsmidler. New Mexico har store forekomster av uran, kobber og pottaske, olje og naturgass, bly, sink, beryllium og molybden.

Ved dry farming og kunstvanning i elvedalene dyrkes korn, grønnsaker, frukt og bomull, men husdyrbruket er viktigere enn åkerbruket. Særlig i nord er det store kvegfarmer (cirka 1,2 millioner storfe i 2007). Med behagelig klima, enestående naturseverdigheter, mineralkilder og tallrike urfolksreservater trekker New Mexico til seg mange turister.

Det finnes flere institusjoner for høyere utdanning, blant annet statsuniversitetet i Las Cruces (grunnlagt i 1888) og University of New Mexico i Albuquerque (1889). Santa Fe Opera Festival er en populær årviss begivenhet.

New Mexico står for 0,5 prosent av USAs samlede brutto nasjonalprodukt i USA (U.S. Department of Commerce, 2021).

I 2022 var den sesongjusterte arbeidsledigheten i New Mexico på 5,6 prosent mot 3,8 prosent på landsbasis. Dette var en nedgang i staten på 1,7 % fra året før (Bureau of Labor Statistics, 2022).

New Mexico ble utforsket av spanierne i første halvdel av 1500-tallet. Den første koloniseringen fant sted i 1598, og byen Santa Fe ble grunnlagt i årene 1609–1610.

Det var lenge stridigheter mellom urbefolkningen og europeerne. Etter pueblo-opprøret i 1680 måtte spanierne en periode trekke seg helt ut av området. I perioden 1821–1848 stod det under meksikansk kontroll. I 1850 ble New Mexico organisert som amerikansk (USA) territorium, sammen med Arizona og en del av Colorado. Apachene i territoriet gjorde opprør i 1879 og 1885.

New Mexico ble opptatt som USAs 47. stat i 1912. Utenfor Los Alamos ble verdens første atombombe sprengt 16. juli 1945.

• USA
• USAs historie
• USAs geografi
• Delstater i USA

• US Census Bureau: QuickFacts: New Mexico