Musikk i Belarus

Den tradisjonelle motstanden mot kulturell assimilasjon har bidratt til å bevare flere eldre stiltrekk i belarusisk folkemusikk enn i nabolandenes. De eldste folkesangene (fra før 1500-tallet) er bygd på et felles repertoar av standardmelodier, etalonnïye napevï, som har lite toneomfang, kvasi-resitativisk karakter og benyttes som grunnlag for improvisasjon. Tilknytningen til tradisjonelle kontekster, som innhøsting, vår- og sommerritualer, bryllup og fødsel, har bidratt til å bevare folkemusikkens karakteristiske egenart.

Blant de eldste instrumentene er horn, dudka (fløyte), zjalejka (pipe med enkelt rørblad), buben (tamburin), gusli (siter) og gudok (fele-type). Nyere instrumenter, kjent fra 1500-tallet, er lera (dreielire) tsimbali (hakkebrett) og duda (sekkepipe). På 1700-tallet ble fiolinen tatt i bruk, og fra 1800-tallet fikk trekkspillet utbredelse.

Flerstemmig folkelig sang i parallelle terser ble utbredt på 1800-tallet og er fortsatt populær. Etter oktoberrevolusjonen og under den annen verdenskrig oppsto nye, revolusjonære sanger og partisanger, men det eldre repertoaret dyrkes fortsatt. På slutten av 1900-tallet gikk Dimitrij Agrenev-Slavjanskij (1834–1908) i spissen for å utvikle folkesangen til korsang, for konsertmessig fremførelse.

Belarus har siden middelalderen deltatt i de store bevegelsene innen europeisk kunstmusikk. Landet har særlig gjort seg bemerket innen kormusikk.

Russisk popmusikk har stort innflytelse i Belarus, og belarusiske artister synger gjerne på russisk. Belarusiske rockemusikere gir dessuten ut musikken sin på utenlandske plateselskaper, og turnerer mest utenfor Belarus. Den norske eurovision-vinneren Alexander Rybak er født i Belarus, og har som mange andre belarusere oppnådd suksess på det russiske markedet.

• Belarus