Martial

Martials biografi konstrueres hovedsakelig på basis av diktene. Hjemme i Spania fikk han en kostbar utdannelse. Han kom til Roma i år 64 og ble av andre spanjoler, deriblant filosofen Seneca (den yngre), introdusert i viktige miljøer.

Martial klager flere ganger over romerske dikteres trange kår, men det er usikkert i hvilken grad beskrivelsen gjelder ham selv: Siden opphavsrett var ukjent, var det ingen romerske forfattere som levde av det de skrev, og selv hørte Martial til den velstående klassen av riddere (equites). Flere dikt antyder også at han etter samtidens målestokk levde svært komfortabelt, med villa på landet og slaver. I år 98 vendte Martial hjem til Spania, og grunnen kan være mordet to år tidligere på keiser Domitian, som Martial i flere dikt hadde hyllet.

De tolv bøkene med epigrammer ble skrevet og satt i omløp mellom år 86 og 101–102. I tillegg kommer tre andre bøker. Den første av disse er Liber spectaculorum, ’Boken til sirkuslekene’, fra år 80; den ble skrevet til innvielsen av Amphitheatrum Flavianum (Colosseum) samme år. I de to bøkene Xenia og Apophoreta, fra år 84 og år 85, har Martial skrevet ’gavelapper’, tolinjers dikt som ledsager gaver ved den romerske midtvintersfeiringen Saturnalia og til middagsgjester.

Epigrammets korte form innebærer ofte et avsluttende poeng. Ofte er dette poenget humoristisk eller satirisk, noen ganger er tonen mer alvorlig. Da Martials epigrammer først ble satt i omløp, skjedde det ikke i bokform, men i form av en muntlig uroppføring. Og leserne (i hvert fall slik Martial beskriver dem) leser også diktene hans høyt – samtidig som de rødmer eller gjesper (Epigrammer 7.60). Martial ville at diktene skulle virke på kropp og sinn.

Eksemplene under er oversatt av artikkelforfatteren, som har prøvd å imitere det opprinnelige versemålet (elegisk distikon). Dette vil framgå (med stor omtrentlighet) hvis leseren betoner de norske ordene på vanlig måte.

De tre første eksemplene illustrerer hyppige tema hos Martial, penger og fysiske skavanker. Siden Martials epigrammer så ofte handler om samtidens levemåter, gir de nyttige innblikk i romersk overklasseliv i det første århundre etter vår tidsregning. I det fjerde eksemplet møter vi en papegøye som gis i gave og som kan si «Keiser, jeg hilser deg», mens det i andre epigrammer handler om menn som depilerer seg (2.62), menn som farger håret (3.43), eller mennesker som ikke gjengjelder middagsinvitasjoner (3.27). Det siste diktet omhandler vulkanen Vesuvs utbrudd i år 79 etter vår tidsregning.

Et av Martials dikt, 4.44, beskriver ødeleggelsene som fulgte Vesuvs utbrudd i 79. Når det i linje 3 vises til fjellet Nysa, er dette guden Bacchus’ fødested; referansen i linje 6 er til Herculaneum, en av byene som ble begravd i tillegg til Pompeii. I avslutningen viser diktet til tanken om gudenes allmakt:

Martials epigrammer finnes samlet i latinsk original og med oversettelse til engelsk ved Shackleton Bailey (1993, tre bind). Utvalg i original og med oversettelse til engelsk ved James Michie (1972 / 2002), til fransk ved Dominique Noguez (2006) og til tysk ved Niklas Holzberg (2008), som også står for den allmenne innføringen Martial und das antike Epigram (2002).

• romersk litteratur