Margrethe 2. var Danmarks dronning fra 1972 til 2024. Hun er eldste datter av kong Frederik 9. og dronning Ingrid. Hun kunngjorde nyttårsaften 2023 at hun ville abdisere 14. januar 2024. Etter abdikasjonen bærer hun fortsatt tittelen dronning.
Margrethe 2.
Faktaboks
Margrethe II
Margrethe Alexandrine Þorhildur Ingrid
- Født
- 16. april 1940, Amalienborg, København, Danmark
Fødsel, dåp og konfirmasjon
Margrethe ble født 16. april 1940 på Amalienborg. Hun ble født kort etter den tyske okkupasjonen av Danmark under andre verdenskrig, og mange dansker oppfattet derfor den kongelige fødselen som et lys i en mørk tid.
Hun ble døpt 14. mai 1940 i Holmens Kirke. Fadderne hennes var kong Christian 10., prins Knud, prins Axel, kong Gustav 5. av Sverige, kronprins Gustav Adolf av Sverige og prins Arthur av Storbritannia. Hun fikk navnene Margrethe (etter sin mormor, kronprinsesse Margareta av Sverige), Alexandrine (etter sin farmor, dronning Alexandrine av Mecklenburg-Schwerin) og Ingrid (etter sin mor). Ettersom hennes farfar kong Christian 10. også var konge av Island da hun ble født, fikk hun i tillegg det islandske navnet Þórhildur.
Margrethe ble konfirmert 1. april 1955 i Fredensborg Slotskirke.
Tronfølger
Margrethe var ikke tronarving ved fødselen, men ble det 5. juni 1953, da den nye tronfølgeloven gav mulighet for kvinnelig arvefølge. Dette innebar at en kvinnelig etterkommer av den sittende regenten heretter kunne arve tronen, selv om mannlige etterkommere bevarte førsteretten. Margrethes offisielle tittel ble tronfølgeren, prinsesse Margrethe.
Utdannelse
Margrethe gikk på folkeskole på N. Zahles Skole i København fra 1946 til 1955, herunder som privatist på Amalienborg fra 1946 til 1949. I skoleåret 1955–1956 var hun elev på kostskolen North Foreland Lodge i Hampshire, England. I 1959 tok hun studentereksamen fra Zahles Skole som privatist.
Heretter fulgte en periode i årene 1960–1965 hvor Margrethe studerte på forskjellige universiteter i Danmark og det øvrige Europa. I 1960 tok hun examen philosophicum ved Københavns Universitet, og i perioden 1960–1961 fulgte hun studier i arkeologi (Diploma in Prehistoric Archaeology) ved University of Cambridge, England. Hun studerte statsvitenskap ved Aarhus Universitet i årene 1961–1962, ved Sorbonne i Paris i 1963 og ved London School of Economics i 1965.
Margrethe snakker både dansk, fransk, svensk, engelsk og tysk.
Militære utdannelser og tilknytninger
Margrethe gjorde frivillig tjeneste ved Kvindeligt Flyverkorps i perioden 1958–1970 og mottok i denne periode en allsidig utdannelse i korpset som korporal og siden sersjant og løytnant.
Utover tilknytningen til det danske forsvaret har Margrethe en særlig tilknytning til enkelte enheter i det britiske forsvaret. I 1972 blev Margrethe unevnt til Allied Colonel-in-Chief (æresoberst) i The Queen's Regiment, senere The Princess of Wales’s Royal Regiment. I 1997 overtok hun vervet som Colonel-in-Chief i The Princess of Wales's Royal Regiment.
Opptatt i statsrådet
16. april 1958, på sin 18-årsdag, ble Margrethe som tronfølger opptatt i statsrådet og kunne deretter lede møter der i kongens fravær.
Forhold og ekteskap med prins Henrik
Margrethe møtte sin kommende ektemann i London i 1965. Den daværende prinsesse Margrethe studerte på det tidspunktet ved London School of Economics, og Henri de Laborde de Monpezat var tredjesekretær ved den franske ambassaden i London. De møttes flere ganger de neste ukene i festlig lag rundt om i London, men aldri på tomannshånd.
Året etter, i 1966, møttes de igjen i et bryllup i Skottland, og forholdet deres ble deretter mer seriøst. Henri fridde til prinsesse Margrethe i 1966, og 5. oktober 1966 ble forlovelsen offentliggjort. 10. juni 1967 giftet prinsesse Margrethe seg med Henri de Laborde de Monpezat i Holmens Kirke. Etter bryllupet fikk ektemannen tittelen prins Henrik av Danmark.
Barn
Regjeringstid (1972–2024)
Tronbestigelse
Da Margrethes far Frederik 9. døde 14. januar 1972, besteg Margrethe tronen som Margrethe 2. av Danmark. Hun ble utropt som dronning fra slottsbalkongen på Christiansborg av statsminister Jens Otto Krag 15. januar 1972. Som valgspråk valgte dronningen «Guds hjelp, Folkets kjærlighet, Danmarks styrke».
Oppslutning
Dronning Margrethe 2.s første regjeringsår fant sted i en tid der blant annet 68-opprøret hadde skapt et brudd med eksisterende normer, noe som ikke harmonerte særlig godt med eksistensen av et arvelig kongedømme. For første gang siden 1920 vokste mengden av republikanere, og en spørreundersøkelse konstaterte at bare 50 prosent av befolkningen støttet monarkiet.
Både gjennom den kalde krigen, 1990- og 2000-tallet har imidlertid dronning Margrethes popularitet og oppslutningen om det danske kongehuset økt.
Offisielle plikter
Som dronning hadde Margrethe ansvar for statsbesøk, både ved utenlandske delegasjoners besøk i Danmark og danske besøk i utlandet.
Hun har også deltatt i en lang rekke begivenheter i Danmark, som innvielser, jubileer og premierer, samt dronningens sommerreiser med kongeskipet Dannebrog til danske byer, Grønland og Færøyene.
Som dronning stod Margrethe for utdelingen av offisielle statlige ordener i Danmark. Hun har også rett til å utnevne nye adelstitler i Danmark.
Offentlig audiens holdes i representasjonslokalene på Christiansborg.
Dronningerunder
Som statsoverhodet ledet Margrethe også såkalte dronningerunder (ved mannlig regent: kongerunder), prosessen som innleder dannelsen av en ny regjering i Danmark. De ulike partilederne kommer da til Dronningen etter tur for å gi råd om hvem som bør danne regjering. Når en folketingsvalgt statsministerkandiat har skapt grunnlag for en regjering som ikke har et flertall mot seg i Folketinget, vil personen meddele Dronningen dette og anbefale en regjeringsdannelse på dette grunnlaget.
Dronningerunder er ikke lovmessig bestemt, men en nyere praksis innført første gang i 1909 under Frederik 8.
Endringer i titler og tiltaleformer i den danske kongefamilien
I forbindelse med modernisering og tilpasning av kongehuset har Margrethe i flere omganger valgt å endre definisjonen av hvem som tilhører kongehuset. I 2022 ble hennes yngste sønn prins Joachims etterkommere fratatt sine prins- og prinsessetitler, og de omtales heretter som eksellenser i stedet for kongelige høyheter.
50 års regjeringsjubileum
14. januar 2022 hadde Margrethe vært regent i Danmark i 50 år. Jubileet ble markert med en rekke begivenheter samme år, hvor kongefamilien, representanter for det offisielle Danmark samt en rekke utenlandske gjester deltok. Deler av feiringen ble usatt til høsten 2022 på grunn av koronapandemien og dronning Elizabeth 2. av Storbritannias død.
I juli 2023 sendte Kongehuset ut en pressemelding som erklærte Margrethe som den lengstsittende regjerende monark i danmarkshistorien. Riktignok satt Christian 4. på tronen i 60 år, men hans første åtte år var under formynderstyre. Men i norsk tradisjon regner vi hele Christians regentperiode som kongegjerning, og han er den lengstsittende monark i norsk historie.
Residenser
Amalienborg i København er kongefamiliens residens, mens Marselisborg ved Aarhus blant annet tjener som sommerbolig. Fredensborg i Nord-Sjælland benyttes om våren og høsten. Et mer privat tilholdssted fikk dronning Margrethe og prins Henrik i 1974, da de kjøpte vinslottet Château de Cayx i Frankrike.
Fond og selskap
Dronning Margrethe 2. er president for Det Kongelige Nordiske Oldskriftselskab og formann for Dronning Margrethes og Prins Henriks Fond. Hun er stifter av Dronning Margrethe II's Arkæologiske Fond.
Proteksjoner og æresverv
Dronning Margethe 2. er beskytter for en rekke forskjellige institusjoner, museer og foreninger, både i Danmark og i andre land, blant annet ARoS Aarhus Kunstmuseum, Beredskabs-Forbundet, Danes Worldwide, Danmarks Købstadsmuseum, Den Gamle By, Dannebrogriddernes Forening 1888, Det Danske Institut i Roma, Det Grønlandske Hus (Kalaalit Illuutaat), Det Kongelige Danske Geografiske Selskab og Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab.
Dronning Margrethes kunstneriske arbeider
Dronningen har virket som oversetter og gjort seg gjeldende kunstnerisk innen for forskjellige sjangre. Som tekstilkunstner har hun skapt messehageler til blant annet Fredensborg Slotskirke (1976) og bispekåper til domkirkene i Helsingør (1986), Haderslev (1987–1988), Viborg (1988) og Aarhus (1993–1995). Som tegner og grafiker har hun tegnet julefrimerket i 1970 og illustrert flere bøker, blant annet J.R.R. Tolkiens Ringenes herre (1977) og det gamle heltediktet Bjarkemål (1982), begge under pseudonymet Ingahild Grathmer. Hun designet kostymene til TV-Teatrets oppføring av Hyrdinden og Skorstensfejeren (1987). Et av hennes største kunstneriske arbeider er scenografien til balletten Et Folkesagn (1991). Siden 1988 har Margrethes arbeider vært utstilt både i Danmark og i andre land.
Sammen med prins Henrik oversatte Margrethe Simone de Beauvoirs Alle mennesker er dødelige (1981, under pseudonymet H.M. Vejerbjerg). Dronningen skrev manuskript og utførte découpager (en form for collager) til den animerte kortfilmen Snedronningen (2000) over H.C. Andersens eventyr.
Blant hennes senere kunstneriske arbeider er illustrasjoner til en felles bibel for Danmark, Færøyene og Grønland (2000) og til prins Henriks diktsamling Cantabile (2000) samt altertavlen i Skei Fjellkirke i Østre Gausdal (2001). I 2002 utkom Karen Blixens Syv fantastiske fortællinger med découpager av dronningen.
Dronning Margrethe og Norge
Som tremenning til kong Harald har dronning Margrethe alltid hatt en sterk tilknytning til Norge. I tillegg til de offisielle plikter med en rekke statsbesøk har hun også som privatperson et særlig nært forhold til Norge. Hun har utviklet et personlig vennskap med dronning Sonja og har ofte vært å se i den norske fjellheimen. Slik er hennes bidrag til utsmykningen av Skei fjellkirke i Gausdal også et uttrykk for hennes nærhet til Norge. Blant mange utmerkelser er hun tildelt Storkors med kjede av St. Olavs Orden. Dronningen har også vært en ivrig talsperson for nordisk samarbeid og ble tildelt Foreningen Nordens språkpris i 2022.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.