Lucy Smith

Hun vokste opp på Slemdal i Aker, senere Oslo. Etter latinartium fra Oslo katedralskole i 1952 begynte hun til familiens overraskelse på jusstudiet. Etter embetseksamen i 1959 fulgte et par år i Rettsavdelingen i Utenriksdepartementet og et par år som forskningsassistent og dommerfullmektig, før hun i 1965 kom til Det juridiske fakultet i Oslo og slo seg ned der, først som universitetslektor, fra 1981 som førsteamanuensis og fra 1987 som første kvinnelige professor.

Som universitetsmenneske var Smith best kjent for sitt virke som første kvinnelige rektor ved Universitetet i Oslo, fra 1993 til 1998. Hun hadde som første kvinne ledet Det norske universitetsråd. Hennes universitetspolitiske engasjement hadde også en viktig internasjonal side. Hun var visepresident i European University Association. I hennes rektortid påbegynte universitetet en stor omstillingsprosess som ikke alle hilste like velkommen. Smith var blant dem som klart så behov for at universitetet tilpasser seg samtiden, men hun advarte mot endringer som styrer universitetet vekk fra dets kjerneoppgaver og over i sjelløs kommersiell virksomhet. Hun framhevet betydningen av den forskningsbaserte undervisning og den akademiske frihet, som kjennetegnes ved søken etter sannhet og erkjennelse og ikke ved en oppdragsgivers ønsker. Disse verdier ivaretas bare av det egentlige universitet.

Lucy Smith ble kjent for det store publikum da hun i 1980-årene var overdommer i det populære fjernsynsprogrammet «Kvitt eller dobbelt» på NRK. Det samme publikumet gjenkjente hennes alltid elegante fremtoning i ukebladenes reportasjer fra store offisielle selskapelige begivenheter, der hun sammen med sin mann Carsten Smith hørte hjemme gjennom 1990-årene. Kanskje kjente de henne også som ivrig syklist.

Næringslivet kjente henne fra slutten av 1970-årene gjennom en rekke verv i tunge institusjoner og selskaper, blant annet Nora (senere Orkla) Industrier, Garantiinstituttet for skip og borerigger, Christiania Bank og Kreditkasse, Kværner, Dagbladet og Nationaltheatret. I de fleste av disse vervene satt hun som første kvinne. Mange kulturelle og humanitære organisasjoner hadde glede av hennes arbeidskraft, blant annet Nordmanns-Forbundet, Norge-Amerika Foreningen, Prinsesse Märtha Louises Fond og SOS Barnebyer.

Smith hevdet alltid at universitetet er ideelt for den som vil kombinere arbeid og familie. Hennes karriere skjøt virkelig fart etter at hun ikke lenger hadde små barn. Da var hun til gjengjeld rett kvinne på rett plass til rett tid.

Det var ingen stor forskjell på den private og den offentlige Lucy Smith, i den forstand at hun var like umiddelbar og direkte i alle sammenhenger, og gjerne trakk frem personlige erfaringer der det var relevant. Hun var befriende lite pompøs til tross for den rolle historien gav henne som en av sin tids fremste «første-kvinner».

• kommandør av St. Olavs Orden og av den svenske Nordstjärneorden
• æresdoktor ved Københavns Universitet i 1995 for nyskapende innsats innen rettsvitenskap, spesielt utviklingen av en selvstendig barnerett
• innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi i 1990
• Mottok UNICEFs ærespris i 2003

• Portrett utført av Håkon Gullvåg, 1999; Administrasjonsbygget, UiO
• Byste utført av István Lisztes, 2004; Domus Academica, UiO

• barnerett
• kvinnerett
• rettsvitenskap

• Halvorsen, Marit: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 8, 2004