Latimeria

Inntil Latimeria ble funnet, antok man at denne gruppen av kvastfinnefisker døde ut i slutten av krittperioden for ca. 70 millioner år siden.

Det første eksemplaret av Latimeria chalumnae ble oppdaget i 1938, og i årene som er gått siden den gang, er mange hundre eksemplarer blitt fanget eller observert på deres levesteder fra miniubåter.

Latimeria blir mellom 1 og 1,9 meter lange, og hannene er gjerne noe mindre enn hunnene. Kroppen er dekket av tykke, emaljeovertrukne skjell. De parete finnene (det vil si brystfinner og bukfinner), den andre ryggfinnen og gattfinnen, er typisk kvastformede med en bred, sentral, skjelldekket akse som er støttet av et indre kvastformet finneskjelett.

De nålevende kvastfinnefiskene er kjent fra to vidt atskilte områder. Det ene området, hvor L. chalumnae opptrer, er først og fremst ved Komorøyene i Indiske hav, i Mosambik-kanalen og ved sydvestsiden av Madagaskar. L. menadoensis (etter øya Manado Tua) er funnet ved nordøstkysten av Sulawesi i Indonesia. Det første funnet ble gjort her i 1998, og senere er flere eksemplarer fanget eller observert.

Latimeria-slektens representanter holder til på dyp mellom 200 og 500 meter, hvor de lever på skråninger og i huler i vulkanske øyer. Latimeria-slektens fisker som er blitt observert i deres naturlige miljø, har vist at de bruker særlig den bakre ryggfinnen, og dessuten gattfinnen, som bevegelsesorganer. Videre har man samlet mye informasjon om deres ernæring og atferd. Biologien til de to artene er generelt sett dårlig kjent, og begge artene må anses for å være truet.

• coelacanter (ordenen Latimeria tilhører)
• kvastfinnefisk (klassen Latimeria tilhører)
• fisker
• virveldyr