Kjernekraft i Nederland

Av en total produksjon av elektrisk energi på 122 terawattimer (TWh) i 2020 var bare 4,1 TWh (3 prosent) basert på kjerneenergi. Den viktigste energikilden er naturgass, som i 2020 utgjorde 59 prosent (72,4 TWh). Andre fossile energikilder er kull og olje som står for rundt 9 prosent av kraftproduksjonen. Andelen fornybar energi har økt de siste årene og utgjorde 28 prosent i 2020. Økningen har kommet fra vindenergi og solenergi, som nå har blitt de viktigste fornybare energikildene med en andel som steg fra 7,5 prosent i 2010 til 24 prosent i 2020.

Landet var tidligere avhengig av en betydelig import av elektrisk energi, men etter 2015 har det vært en tilnærmet balanse mellom import og eksport. Forbruket per capita er rundt 6 200 kWh.

Nederland har en lang tradisjon med å forske på kjerneenergi, men i dag spiller kjernekraften en svært beskjeden rolle. Landets interesse for bruk av kjerneenergi til sivile formål går tilbake til 1930-tallet. Under krigen ble store lagre av naturlig uran, som landet hadde opparbeidet for dette formål, holdt skjult for okkupantene. Dette uranet ble for øvrig senere grunnlaget for et samarbeid med IFE (tidligere IFA) om den norske tungtvannsreaktoren i Halden. Arbeidet med landets første forskningsreaktor, Dodewaard, begynte i 1955. Forskningens mål var å vise at kjernekraft kunne erstatte fossil energi, men forskningsreaktoren ble lagt ned i 1997.

Nederlands eneste kommersielle kjernekraftverk er Borssele som kom i drift i 1973. Kraftverkets trykkvannsreaktor hadde opprinnelig en ytelse på 452 megawatt (MWₑ), men i 2006 ble den oppgradert til 485 MWₑ.

I 1994 bestemte det nederlandske parlamentet at reaktoren skulle fases ut i 2003, men dette ble senere omgjort av en ny regjering. Først ble nedleggelsen utsatt til 2013, men i 2006 ble det bestemt at reaktoren skulle opprettholde driften til 2034.

Etter valget i 2010 signaliserte den nye regjeringen at den stilte seg positiv til å utvide kapasiteten med nye kjernereaktorer. Regjeringen mente blant annet at ny kjerneenergi er nødvendig for å kunne redusere utslippene av CO₂ og minske avhengigheten av importert energi. En ny reaktor måtte imidlertid være av typen tredjegenerasjonsreaktor, som har en høy grad av innebygd sikkerhet, som for eksempel Arevas EPR.

Forslag om å bygge en ny reaktor ble først fremmet av eierne av Borssele-kraftverket i 2008. Reaktoren skulle ha en kapasitet i størrelsesområdet 1000–1600 MWₑ. Arbeidet med å fullføre dette prosjektet er imidlertid stoppet opp.

I 2021 ble det igjen tatt et initiativ for å utvide kjernekraftkapasiteten. Under henvisning til behovet for å supplere sol- og vindenergi med stabil grunnlast, foreslo den den nye koalisjonsregjeringen å bygge to nye kjernereaktorer, men uten å spesifisere hvor de skulle ligge.

• kjernekraft
• Borssele kjernekraftverk
• kjernekraft i verden