Karl Johann Kautsky

Karl Johann Kautsky var en tysk sosialist, født i Praha. Han studerte i Wien, gikk 1875 inn i den sosialdemokratiske bevegelse og viet seg helt til politisk forfatterskap, sterkt påvirket av Karl Marx og Friedrich Engels. Mens sosialistpartiet var forbudt i Tyskland, grunnla han i London i 1883 det tyske sosialdemokratis teoretiske tidsskrift Neue Zeit, som ble det sentrale organ for diskusjonen i hele den internasjonale arbeiderbevegelse.

Etter Engels' død i 1895 ble Kautsky regnet som marxismens fremste teoretiker. Da det tyske sosialdemokrati igjen ble lovlig, ledet Kautsky i 1890-årene det flertall som avviste Eduard Bernsteins revisjonisme. Han stod imidlertid senere fjernt fra den venstrefløy som utviklet seg under Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht, og som stilte den politiske massestreik i forgrunnen. Under den første verdenskrig arbeidet han for en forsoningsfred, og sluttet seg ikke til venstrefløyen som krevde en revolusjonær reisning mot krigen.

I 1917 var han medgrunnlegger av det uavhengige sosialdemokratiske parti, men ved sprengningen i 1923 gikk han tilbake til sosialdemokratene. Han var motstander av den russiske revolusjon, og i senere år sterkt opptatt av polemikken mot bolsjevikene. Før 1914 hadde han i stor utstrekning ansvaret for de teoretiske formuleringer i det tyske sosialdemokratis partiprogrammer, se Erfurt-programmet. Han spilte ingen fremtredende rolle som aktiv politiker. I mellomkrigstiden bodde han mest i Wien, men måtte i 1938 emigrere til Nederland, der han døde.