Kapitol er en av Romas syv høyder og utgjør den vestlige utløperen av Quirinalryggen. Høyden består egentlig av to topper, som fra Romas tidligste historie utgjorde byens akropol. Fra Kapitol kontrollerte romerne den strategisk viktige overgangen over Tiberen.
Capitolium
Kapitolhøyden
Mot sørøst var Kapitolhøyden forbundet med den Tarpeiske klippe. Nøyaktig hvor stedet var er usikkert, men det lå sannsynligvis nær det kapitolinske Jupitertempelet, og kan ha vært stedet som vises på bildet.
Den nordlige delen av Kapitol ble kalt Arx, og var befestet. Her lå det i den sene jernalderen mindre templer og en fri plass der augurene (presteskapet) tok imot sine varsler fra gudene. Under Gallerstormen i 390 fvt. forsøkte gallerne ifølge den romerske tradisjonen å smyge seg inn i det befestede området om natten, men gudinnen Junos hellige gjess hørte at gallerne nærmet seg. Gjessene kaklet så høyt at romerne ble vekket og kunne avverge angrepet. For å takke Juno og gjessene for at de hadde reddet byen ble det kort tid etter denne hendelsen oppført et tempel viet Juno Moneta («varslerinnen») på stedet. Romas første mynt lå i nærheten av dette tempelet, derav det italienske navnet «moneta» for mynt eller penger (fransk monnaie og engelsk money).
Kapitolhøydens to topper var skilt fra hverandre av en lavere senkning, og sidene var bratte. I dalen mellom de to toppene lå «asylum», hvor forbrytere kunne søke et fristed i Romas tidligste historie (derav ordet asyl). Mot sørøst var høyden forbundet med den Tarpeiske klippe. På østsiden, mot Forum romanum, ble det monumentale statsarkivet, tabularium, oppført i det siste århundre fvt. Store deler av dette er bevart.
Jupitertempelet, som fra de eldste tider var det gamle Romas politiske og religiøse sentrum, lå på den sydlige delen av Kapitol, og var de berømte romerske triumftogenes mål. Triumftogene fulgte veien opp fra Forum romanum, Clivus Capitolinus. Triumfens høydepunkt var det store offeret utenfor det berømte Jupitertempelet. Tempelet var i tillegg til Jupiter Optimus Maximus dedikert til Juno og Minerva. Sammen utgjorde Jupiter, Juno og Minerva den kapitolinske triaden. Tempelet for denne kulten ble ifølge den romerske tradisjonen grunnlagt av Tarquinius Priscus og innviet i 510 fvt. under Tarquinius Superbus.
Tempelet var av tre, oppført i etruskisk stil, med et terrakotta-bekledd eksteriør. Det indre var delt i tre tempelcellae, en for hver kultstatue. Da tempelet brant i 83 fvt. ble det snart gjenoppført av statslederen Sulla. Det nye tempelet ble bygget i marmor og innviet i 63 fvt., men 100 år senere ble også dette ødelagt av brann. Det ble umiddelbart gjenoppbygd av keiser Vespasian, men brant enda en gang i 80 evt. Den siste, storslåtte tempelbygningen ble reist av keiser Domitian kort tid etter den siste brannen. Deler av de enorme fundamentene kan sees in situ i Kapitolmuseene, der det ligger under Palazzo conservatorio.
Det romerske senatet holdt hvert år sitt første møte i den delen av tempelet som var viet Jupiter. Tempelets politiske funksjon var tett forbundet med den religiøse, og høydens navn, Kapitol, vitner om det. Ifølge den romerske sagntradisjonen er bakgrunnen for høydens navn en hodeskalle som ble funnet da tempelet ble bygget. Hodeskallen ble forstått som et godt omen siden hodet (latin caput), antydet at Roma skulle bli hovedstad for et stort imperium. Først fikk bare den sydlige toppen av høyden navnet Kapitol, men navnet ble snart brukt om hele.
Alle byer som med tiden ble grunnlagt i Romerriket hadde et «capitolium» med et tempel dedikert til Jupiter, Juno og Minerva som sentrum. Kapitols store symbolske betydning som religiøst og politisk sentrum i det romerske imperiets hovedstad er grunnen til at ordet eller varianter av det også i dag brukes på politiske sentra, slik som for eksempel Capitol Hill i Washington D.C.
Kapitol. Piazza del Campidoglio i Roma med la cordonata, utformet av Michelangelo. Bygningen med tårnet er Palazzo Senatorio (Romas rådhus og sete for Comune di Roma), til venstre ligger Palazzo Nuovo, til høyre Palazzo dei Conservatori. I disse to bygningene finnes Musei Capitolinis kunstsamlinger. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
I middelalderen ble det bygget en kirke, Santa Maria in Aracoeli, over restene av Juno Moneta-tempelet. Over tabularium ble byens rådhus, eller senatorpalass, Palazzo Senatorio, reist 1144, slik at Kapitol også i middelalderen ble Romas politiske sentrum.
I 1536-1538 ble senatorpalasset og dets omgivelser bygget om etter Michelangelos tegninger. Senatorpalasset, som nå ble bygget i renessansestil, ble utstyrt med to fløyer, Palazzo conservatorio og senere Palazzo nuovo. Disse bygningene omkranser den monumentale plassen, Piazza del Campidoglio (Kapitolplassen), og utgjør de kapitolinske museene. En bred trapp, la cordonata, fører fra nordvest opp til Piazza del Campidoglio, som en pendang til den bratte trappen som går opp til Santa Maria in Aracoeli.
I sentrum av Piazza del Campidoglio står den antikke rytterstatuen i bronse av Marcus Aurelius, som ble hentet fra Lateranpalasset, hvor den opprinnelig stod. I dag står originalen inne i Kapitolmuseene, mens en troverdig kopi er plassert ute i dens sted. I middelalderen trodde man at statuen forestilte keiser Konstantin den Store, og det er grunnen til at den er bevart, i motsetning til de fleste andre antikke bronsestatuer, som ble smeltet ned.
Palazzo Senatorio med rytterstatuen av Marcus Aurelius.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.