[go: up one dir, main page]

Faktaboks

John Locke
Uttale
låk
Født
26. august 1632, Wrington, Storbritannia
Død
28. oktober 1704, High Laver, Storbritannia
Maleri av John Locke
Portrett av filosofen John Locke, malt av Herman Verelst i 1689.
Av /National Portrait Gallery, London.
Lisens: CC BY NC ND 3.0

John Locke var en engelsk filosof og grunnleggeren av den engelske erfaringsfilosofien, eller empirismen. Den var en reaksjon mot den herskende rasjonalismen, forfektet av blant andre René Descartes (1596–1650) og Baruch Spinoza (1632–1677).

Locke var lege og pedagog og underviste i klassiske språk og moralfilosofi ved Universitetet i Oxford fra 1659. Han levde i eksil i Nederland fra 1683 til 1689, hvor flere av hans verker ble ferdigstilt.

Erfaringsfilosofi

Lockes hovedverk er An Essay Concerning Human Understanding (fire bind) fra 1690. Her hevder han at menneskene ikke har noen medfødte ideer (bevissthetsinnhold eller forestillinger av noen art), verken religiøse, moralske, logiske eller andre. Ved fødselen er sjelen (bevisstheten) et ubeskrevet blad – en tabula rasa. Alle våre ideer får vi fra erfaringen, som har to kilder: sansning og refleksjon.

Sansningen leverer ideer direkte til bevisstheten ved sin kontakt med egenskaper i den ytre verden. Den gir oss ideer som gult, hvitt, varmt, kaldt og så videre.

Refleksjon er en slags introspeksjon, «den indre observasjon av sjelens virksomhet når denne er opptatt av sine ideer». Gjennom refleksjon får vi forestillinger om sansning, tenkning, tvil, tro og så videre. Ideer fra sansning er enkle og skyldes direkte objekter i den ytre verden, mens ideer ervervet gjennom refleksjon kan være sammensatte og komplekse.

Lockes erfaringsfilosofiske program er at siden forstanden bare har ideer som stammer fra disse to kildene, skal det også være mulig å analysere alle komplekse begreper og ideer tilbake til deres opphav i sansningen. Dette programmet er felles for de tre klassiske, britiske empiristene Locke, George Berkeley (1685–1753) og David Hume (1711–1776).

Locke maktet ikke selv å være konsekvent i gjennomføringen av det. Han holdt fast ved skillet mellom primære og sekundære sansekvaliteter og mente at bare til de primære svarer det faktisk eksisterende egenskaper i den ytre virkeligheten. Derfor beholdt han også ideen om materielle substanser som noe eksisterende utover og i tillegg til de primære egenskapene, som et slags «samlingssted» for disse. Men han var selv klar over at han ikke hadde dekning for en slik substansteori i sitt eget filosofiske program.

Politisk filosofi

Locke er også et av de store navnene i den politiske tenkningens historie. Med Two Treatises of Government fra 1689 fremstår han som en talsmann for et liberalt, konstitusjonelt styre preget av maktfordeling, ytringsfrihet og toleranse, i skarp opposisjon til stuartenes ambisjoner om å skape et eneveldig kongedømme. Han mente også at befolkningen kunne gjøre opprør dersom de ble utsatt for maktmisbruk. Noe demokrati i en moderne forstand av ordet, er det likevel ikke snakk om at Locke tok til orde for, og i andre sammenhenger forsvarte han både adelsprivilegier og slaveriet i Nord-Amerika.

Locke bygger sin politiske filosofi på tanken om en samfunnspakt og prinsippet om fordeling av den politiske makten i samfunnet på flere instanser. Folkesuverenitet og rettssikkerhet er viktige begreper for ham. Slik står han i samme tradisjon som Thomas Hobbes (1588–1679) før ham, og Jean-Jacques Rousseau (1712–1778) og Charles Montesquieu (1689–1755) etter ham. Hans politiske ideer fikk direkte betydning for statsforfatningen i det nydannede Amerikas forente stater.

Religion og pedagogikk

Lockes religionsfilosofi er deistisk. Vi innser med fornuften at verden er skapt av en Gud, og religiøse trossetninger er akseptable dersom de er forenlige med fornuftskunnskaper.

Også i sin pedagogiske filosofi, i verket Some Thoughts Concerning Education fra 1693, viser Locke seg som en forløper for Rousseau. Alt i alt var han en av de store banebryterne for opplysningstidens og liberalismens ideer.

På norsk foreligger Borger og statsmakt fra 1947, en oversettelse av en av hans politiske Treatises.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Rogers, G.A.J., red.: Locke’s Philosophy: Content and Context, 1994
  • Anstey, Peter R., red.: The Philosophy of John Locke : New Perspectives, 2003
  • Ayers, Michael: Locke, 1991, 2 bind
  • Chappell, Vere, red.: The Cambridge Companion to Locke, 1994
  • Lowe, E.J.: Routledge Philosophy Guidebook to Locke on Human Understanding, 1995
  • Vestens tenkere, bind 2, 1993
  • Woolhouse, R.S.: Locke : A Biography, 2007

Kommentarer (2)

skrev Mikkel Levin

Hva menes med Stuartene? Menes det enhver John og Jane Doe?

svarte Gunn Hild Lem

Hei, beklager at vår lenke har ledet feil sted. Med Stuartene menes det kongelige hus Stuart https://snl.no/Stuart_-_skotsk_adelsslekt#-Det_kongelige_hus_Stuart Vennlig hilsen Gunn Hild Le, redaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg