[go: up one dir, main page]

Inanna/Ishtar. Terrakotta fra Eshnunna. 2. årtusen fvt. Louvre, Paris
Inanna/Ishtar. Terrakotta fra Eshnunna. 2. årtusen fvt. Louvre, Paris
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Inanna var den viktigste av alle kvinnelige guddommer i det gamle Mesopotamia helt fra tidlig sumerisk tid (cirka 3600–2900 fvt.) og frem til persernes erobring av Babylonia på 500-tallet fvt. Det sumeriske navnet Inanna oversettes oftest med «Himmeldamen» eller Himmeldronningen, men kan også bety «Daddelklasedamen» eller «Daddelklasedronningen». Hennes akkadiske navn er Ishtar, og i forskningslitteraturen omtales hun derfor ofte som Inanna/Ishtar.

Faktaboks

Også kjent som

Ishtar, Innin, Ninni(n)

Plass i gudeverdenen

Inanna og hennes tjener Ninshubur
Fra Akkad (cirka. 2344–2154 fvt.) I dag i Oriental Institute, University of Chicago.
Inanna og hennes tjener Ninshubur
Av .

Inannas innordning i det mesopotamiske panteon er komplisert og omstridt. I sentrale tekster opptrer hun som datter av guden An og nært knyttet til byen Uruk. I en annen tradisjon er hun datter av måneguden Nanna (Sin) og hans hustru Ningal og søster av solguden Utu. Andre tradisjoner oppgir at hun er datter av Enlil, men også av Enki. Hun er også søster av Ereshkigal, underverdenens dronning.

Funksjoner

Små offeraltere. Ishtar-tempelet i Assur. 3. årtusen fvt.
Små offeraltere. Ishtar-tempelet i Assur. 3. årtusen fvt.
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Inanna og Dumuzi
Del av bilde av terracotta, 15 cm høyde, fra cirka 2000–1600 fvt. I dag i Louvre, Paris.
Inanna og Dumuzi
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Praktgaten og Ishtar-porten førte inn til tempelområdet i Babylon.
Ishtar-porten fra cirka 600 fvt. Rekonstruksjon med originale materialer. Pergamonmuseet i Berlin.
Praktgaten og Ishtar-porten førte inn til tempelområdet i Babylon.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Inanna/Ishtar er en gudinne med mange og motstridende egenskaper og funksjoner, og hun er ikke lett å karakterisere. Forskere strides fremdeles om hva som er hennes opphav og hvordan hennes mange roller skal tolkes. I forskjellige byer opptok hun i seg en rekke trekk fra lokale gudinner. Hennes oppgaver gjennomgikk også en endring, både fra sted til sted og gjennom de rundt tre tusen årene hun var den viktigste gudinnen i det mesopotamiske panteon. Mens Inanna i tidlig tid var sterkt knyttet til landbruk og jordens fruktbarhet fikk hun etter hvert et mer selvstendig og krigersk preg.

I første rekke knyttes Inanna likevel til kjærlighet og erotikk, og hun forbindes med flere elskere, særlig Dumuzi-lignende fruktbarhetsgivende gudeskikkelser. Hun representerer de seksuelle reproduksjonskreftene (den store himmelkua), men er selv barnløs og kan ikke enkelt karakteriseres som en moder– eller fruktbarhetgudinne. Under navnet Ninsianna opptrer hun som Morgenstjernens og Aftenstjernens (Venus) gudinne. Men Inanna/Ishtar er også en regn- og stormgudinne, og både himmel og jord skjelver når Inanna/Ishtar raser. Hun har også en viktig rolle som kongenes særlige partner, beskytter og hjelper i krig.

En av hennes viktigste roller er en symbolsk forening med kongen i et hellig bryllupsritual kalt hieros gamos. Inannas rolle ble inntatt av tempelets øverste prestinne eller av en statue av gudinnen. Dette var et offentlig og statlig ritual som skulle sikre landets fruktbarhet. Flere konger omtaler seg selv som «Inannas ektemann» eller på akkadisk «Ishtars ektemann», noe som tjente til å fremheve kongenes spesielle status. Nyere forskning hevder de levende personene, kongen og prestinnen, ble erstattet av statuer allerede i tidlig tid.

Inanna/Ishtar hadde templer i alle store byer i Mesopotamia, de viktigste i Uruk, Akkad, Kisj, Ninive, Assur og Arbela. Hun hadde sine egne prestinner som tjente i hennes templer. Slik tjeneste var en mulighet for kvinner til å unngå ekteskap, eller for familier til å plassere sine døtre. Beundringen og respekten for Inanna kunne være stor.

Hymner

Enheduanna, verdens første kjente kvinnelige dikter og øversteprestinne for guden Nanna i Ur (cirka. 2300 fvt.), forfattet flere lovprisningshymner til Inanna. I hymnene fortelles det blant annet hva som skjer med kjærlighetslivet i byer som ikke har erklært sin lydighet til Inanna: Kvinner elsker ikke lenger sine ektemenn, og det er slutt på det ekteskapelig samliv. Inanna/Ishtar beskytter prostituerte og andre uavhengige kvinner og representerer også den uavhengige kvinne som ikke lar seg binde av noen ektemann. Men Inanna beskrives også som en som kan forårsake strid, forvirring og ødeleggelse hos både guder og mennesker.

Myter

Mange myter om Inanna er bevart. I disse hører vi både om hennes menn og elskere, men også om hennes hevngjerrighet og grusomhet mot dem som går henne imot eller avviser hennes tilnærmelser.

Inanna i underverdenen

I den lange teksten Inannas nedstigning til underverdenen berettes det om hvordan Inanna forlater alle sine templer og begir seg ned til underverdenen for å møte sin søster Ereshkigal, dødsrikets herskerinne. Før hun drar gir Inanna sin tjenerinne, Ninshubur, beskjed om at hvis hun ikke er kommet tilbake etter tre døgn, så må Ninshubur dra avsted etter hjelp. Ereshkigal lar søsteren gjennomgå diverse ydmykende prøvelser ved hver av underverdenens sju porter. Når Inanna til slutt når frem til søsterens tronsal, blir hun omringet av underverdenens dommere, før Ereshkigal dreper henne med sitt blikk og lar Inannas lik henge opp på veggen.

Når Inanna ikke har vendt tilbake etter tre døgn, utfører Ninshubur først sørgeriter, men så drar hun av sted etter hjelp. Først reiser hun til Nippur og Enlils tempel, og deretter til Ur, der Nanna har sitt hovedtempel. Begge steder får hun til svar at siden Inanna ikke var fornøyd med å være himmelens herskerinne, men også måtte ned i underverdenen, så fortjener hun ikke deres hjelp. Til slutt drar Ninshubur til Enkis tempel i Eridu. Enki skaper små kjønnsløse vesener (kugarra og galatur) som blir sendt for å hjelpe Inanna. De får beskjed om å dra til underverdenen og smyge seg helt frem til dronningens tronsal, hvor de vil de finne Ershkigal skrikende av smerte. De skal da vise henne sympati ved å delta i klagingen. Alt skjer som forutsagt. Ereshkigal blir overrasket over medfølelsen og spør hvem de er, og hva de ønsker. Hun tilbyr dem ulike gaver, men det eneste de forlanger er liket som henger på veggen. De får de, og ved hjelp av livets føde og livets vann klarer vesenene å gjenopplive Inanna.

Men på veien ut forlanger underverdenens demoner (galla) at en annen tar Inannas plass i underverdenen. De foreslår først at hun lar dem få den trofaste Ninshubur, men Inanna nekter. Demonene blir så med henne rundt og foreslår flere andre erstatninger, som alle blir avvist. Til slutt kommer de til tempelet i Uruk, der Inanna finner sin ektemann og elsker Dumuzi (Tammuz) sittende på tronen, iført flotte klær. Som straff for ikke å ha vist tilstrekkelig sorg over hennes fravær, bestemmer Inanna at han er den som skal innta hennes plass i dødsriket. Demonene slår ham og drar ham med seg, men han lykkes med å flykte fra gallademonene flere ganger.

Fortellingen fortsetter i myter som forteller om hvordan Dumuzi får hjelp av søsteren Gershtinanna hver gang demonene er på spor etter ham. Men til slutt blir han fanget i Uruk og gallaene tar ham med seg. Inanna sørger og jamrer seg nå over at Dumuzi er borte og at hun aldri vil se sin elskede igjen. Hans mor og søster er også fra seg av sorg. Til slutt finner de ham i utkanten av steppen, og Inanna forteller ham at hans søster Gershtinanna har tilbudt seg seg å være i underverdenen i hans sted halve året. Så sier hun farvel til Dumuzi.

Andre myter

Inanna og Enki beretter om hvordan Inanna blir den som bringer kulturen til byen Uruk. Dette foregår ved at hun reiser til visdommens gud, Enki, i Eridu. Hun blir godt mottatt og får servert både kake, vann og øl. De løfter ølbegeret igjen og igjen og Enki blir stadig mer beruset. Etter hvert vil han forære ære og makt til «sin datter Inanna». Inanna tar imot alt han tilbyr. Til slutt har han gitt henne råderetten over alle kulturens bestanddeler (de såkalte me), som omfatter alt fra prestinne- og prinsesserollen, kjærlighetskunsten, dommerrollen, makt, sannhet, ærlighet og uærlighet, musikk og sang, samtlige håndverkskunster, skrivekunsten, ilden, krigskunsten og mange, mange flere. Enki vil så at Inanna skal ta alle disse gavene med seg hjem til Uruk, og hun drar avsted i sin himmelbåt.

Men når rusen begynner å gi seg, angrer Enki og sender sin tjener etter henne for å få gavene tilbake. Det vil ikke Inanna, og Enki sender ulike kjemper og monstre etter henne. Men også i denne myten får Inanna hjelp av sin tjener Ninshubur, som lar vann strømme inn i byen slik at Inannas båt kan seile rett gjennom byporten. Fortellingen ender med at Enki lar Inanna beholde alle kulturgavene, og slik får byen Uruk en fremtredende rolle i Mesopotamia.

Inanna og Utu forteller historien om hvordan Inanna ble seksualitetens gudinne. I Gilgamesh-eposet hører vi om hva som skjer når Gilgamesh avviser Ishtars tilnærmelser. Til Dumuzi-mytekretsen hører også den dårlig bevarte Inanna og Bilulu. Inanna og Ebih er historien om hvordan gudinnen ødelegger landet Ebih som nekter å underkaste seg henne.

Ikonografien

Det finnes ingen statuer eller statuetter som med sikkerhet fremstiller Inanna/Ishtar gjennom for eksempel å navngi figuren. Bilder viser ikke alltid sikkert om det dreier seg om Inanna/Ishtar eller for eksempel Lilit. Men det finnes et stort antall sylindersegl og andre gjenstander som viser en kvinneskikkelse ledsaget av Inannas spesielle symboler. Hennes spesielle dyr er løven, og hennes symbol den åttetaggete stjernen, noen ganger også en rosett. Hun fremstilles ofte med pil og bue, et våpen som ellers hovedsakelig var knyttet til mannlige krigere. Ofte er hun utstyrt med vinger, eller omgitt av en stjernekrans.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Braarvig, Jens (red.)(2006). Sumeriske skrifter, i serien Verdens hellige skrifter. Bokklubben
  • Wolkenstein, Diane & Kramer, Noah Samuel (1983). Inanna. Queen of Heaven and Earth. Her Stories and Hymns from Sumer. Harper and Row. New York

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg