Huseby leir

Under andre verdenskrig bygde tyskerne altså Lager Huseby. Det var en i norsk sammenheng middels stor tysk hær-leir med omkring 20 bygg. Anlegget var relativt symmetrisk anlagt nedover en leirgate, som gikk fra Sørkedalsveien og sørover. De fem største byggene var enkle, men ganske ruvende, kaserner beregnet for snaut 200 mannskaper hver. Ellers besto leiren av flere garasjer samt administrasjons- og messebrakker. Også Lager Huseby, som en rekke andre tyske leiranlegg her til lands, ble utstyrt med forseggjorte laftehytter som forlegning for offiserer. Øst på området var det en stor eksersis- og idrettsplass. Utenfor leiren var det en krigsfangeleir, noe som også var vanlig ved de tyske militærleirene.

Ved fredsslutningen i 1945 ble Huseby leir først overtatt av allierte styrker. Kort etter flyttet det første gardekompaniet inn. Fra 1946 ble det utført en del oppgraderinger og omdisponeringer i leiren, uten at det eks-tyske leir-preget ble borte. Samtidig ble resten av gardebataljonen innkvartert.

I 1958 åpnet det et utendørs svømmebasseng på Huseby. Forsvaret ga sivilsamfunnet adgang til bassenget, som ble et mye benyttet tilbud. Det ble også gitt svømmeundervisning her, og særlig populært var at gardistene selv sto for undervisningen. Flere generasjoner barn og unge på Oslo vest har lært å svømme i dette bassenget, som ble revet i 2013.

I 1967 vedtok Stortinget å samlokalisere den politiske og militære forsvarsledelsen i et reetablert Forsvarets overkommando (FO). Den nye organisasjonen ble lagt til Huseby, og i sammenheng med dette oppførte staten et enorm betongbygg på over 26 000 m². Denne, omtalt som «Norges Pentagon», ligger ikke i den egentlige Huseby leir, men i direkte tilknytning til den. Bygget sto ferdig i 1969. FO flyttet inn i 1970 og ble der til overkommandoen ble lagt ned ved årsskiftet 2003–2004. «FO-bygget», som det noe mer offisielle navnet var, ble solgt til private i 2005.

Ut på 1970-tallet begynte den gamle Huseby leir å bli uhensiktsmessig, og det ble planlagt en ny samme sted. Dagens leir ble bygd 1980–1985 og ble spesialdesignet med hensyn til HMKGs daværende omfang, funksjoner og oppdrag. Dette er for øvrig et ankepunkt mot anlegget i dag, at det ikke er designet tilstrekkelig fleksibelt til å kunne fullt ut imøtekomme Forsvarets raskt skiftende behov.

Leiren består av to deler: Den største utgjøres av hovedleiren og ligger i øst, det mindre befalsområdet ligger på en liten høyde cirka 100 meter (nord)vest for denne. Befalsområdet ble lagt der gårdsbyggene til Nordre Huseby lå, som følgelig ble revet. De fire befalsbyggene – en messe og tre forlegninger – ble påbegynt først.

Hovedleiren ble lagt der den gamle tyske leiren lå. Den er bygd i to plan som er organisert rundt en større, rektangulær eksersers- og oppstillingsplass. Ekserserplassen ligger på nedre plan (det såkalte «0-plan») og rundt denne er det depoter, verksteder, garasjer med videre. Det øvre planet er et betonglokk der det er bygd forlegninger, kontorer, musikkbygg, messe og så videre. Der lokket ikke er bebygd er det lagt vegetasjonsdekke og interne veier. Spesielt er også at hele hovedleiren er omkranset av voller og «bastioner», noe som er ment å knytte det moderne forsvarsanlegget til tidligere tiders militære byggeri.

Huseby leir er et meget egenartet anlegg. Arkitekt var Platou arkitekter og leirbyggenes utforming er inspirert av tidens arkitektur med utstrakt bruk av tegl og råbetong og generelt nødtørftig detaljering. Samtidig illuderer altså leiren flere steder utad å være «festningsaktig»: Uteområdene – særlig der de grenser mot offentlige og trafikkerte områder (mest i øst og i nord) – har som nevnt voller med klare assosiasjoner til 1600-tallsbefestninger og det som kan oppfattes som mer tradisjonell militær arkitektur. Ved nyåpningen var leiren også rikt utsmykket i regi av Kunst i offentlige rom (KORO).

Huseby leir er, tross sin relativt lave alder, i fredningsklasse. Den har god arkitektur og er et utmerket eksempel på hvordan Forsvaret i nyere tid gjerne har vektlagt god byggeskikk ved nyanlegg, slik det også ble gjort blant annet på den noe senere Rena leir. Viktig er også Husebyleirens symbolverdi knyttet til Garden som H.M. Kongens livgarde, tradisjonsbærer og som populært ansikt utad for Forsvaret.