Hovinsholm

Hovinsholm tilhørte i 1490-årene lensherre på Akershus, riksråd Peder Griis (død etter 1514). Han var gift med Kirsten Gautesdatter Kane, som tidligere hadde vært gift med riksråd Svend Galle til Åbygård (død før 1499). I 1524 var gården overtatt av Kirsten Gautesdatters sønn av første ekteskap, riksråd Oluf Galle til Tomb (død 1531). Han var med på riksrådsmøtet i 1523, da kong Christian II ble avsatt som norsk konge. Dette førte til at biskop Hans Mules folk hevnet seg ved å brenne bygningene på Hovin. Etter Oluf Galle overtok hans datter Karine Galle (død 1565) gården. Hun var gift med Iver Jenssøn Jernskjegg (død 1570), som skrev seg til Hovin inntil 1541 da han kjøpte Fritsø ved Larvik. Deretter overtok Peder Griis' dattersønn Peder Brockenhuus (1542–1588) Hovinsholm. Fra ham gikk gården i arv til brordatteren jomfru Margrethe Henriksdatter Brockenhuus. Hun eide også setegården Skredshol i Ringsaker, og i 1637 ble begge gårdene, med underliggende jordegods, overtatt av halvsøsteren Sophie Henriksdatter Brockenhuus (1587–1656) og hennes mann, Norges rikes kansler, Jens Aagesøn Bjelke til Austrått (1580–1659).

Jens Bjelke gjorde Hovinsholm til det best arronderte adelsgods som har eksistert i Norge, da han skiftet til seg alt jordegods på Helgøya og la dette under gården. Mesteparten av dette godset hadde tidligere tilhørt Mariakirkens prosti, som Bjelke var forlenet med. Hovinsholm var deretter sentrum i Jens Bjelkes godskompleks i Hedmark, som også omfattet setegården Skredshol. Etter Jens Bjelkes død arvet sønnen, generalløytnant Jørgen Bjelke (1621–1696), Hovinsholm. Han forøket godskomplekset ved at han kjøpte setegården Tjerne i Ringsaker. Jørgen Bjelke solgte i 1682 setegårdene og godset til svogeren, generalmajor Hans Schrøder von Løvenhielm (1627–1699), gift med Sophie Bjelke (1610–1691). De oppførte i 1686 en ny hovedbygning på Hovinsholm. Von Løvenhielm overdro godset til sin svigersønn, generalmajor Caspar Christopher Brockenhuus (1649–1713), gift med hans datter av første ekteskap Catharina Hedvig von Løvenhielm (1661–1719). Ekteparet fikk i 1698 tillatelse til å bygge et eget gravkapell ved Nes kirke. Etter dem overtok datteren, Sophie Brockenhuus (1688–1748), Hovinsholm og underliggende gods. Hun var gift første gang med Caspar Adam von Lepeln (død før 1710), og andre gang med oberst Franz Heinrich von Schlanbusch (1682–1740).

Godset ble frasolgt fra 1720–1721, og i 1723 ble hovedgården, Hovinsholm, solgt til Jens Halvorsen Hoel (1681–1740). Den mistet da sine setegårdsrettigheter. Hans sønn Ole Jensen Hovinsholm (født 1707) overtok gården, som deretter gikk i arv til sønnen Ole Olsens Hovinsholm (1736–1816). Han overdro i 1786 Hovinsholm til to av sine sønner, Jens Olsen Hovinsholm (født 1759) og Peder Olsen Hovinsholm (1764–1800). Jens Olsen ble samme år eneeier, men han viste seg lite dugelig, og faren tok derfor gården tilbake og solgte den i 1800 til en fjern slektning, løytnant Jacob Nielsen Hoel (1775–1847). Han var en meget dyktig gårdbruker og ble også stortingsrepresentant. Deretter overtok sønnen ex. juris. Tolle Peder Hoel (1807–1874). Han var gift med Marthe Louise Ramm (1819–1851), som var en etterkommer etter slekten Brockenhuus. De utfoldet stor gjestfrihet på gården.

Etter T. P. Hoel overtok sønnen Jacob Hoel Hovinsholm (1840–1905). Hans enke, Albertine Josefine Hoel (født Møller; 1842–1926) eide gården til 1914 da hun overdro den til sønnene, høyesterettsadvokat Thorleif (Tolle) Hoel (1865–1947) og direktør for Moss verft, ingeniør Jørgen Eilert Ramm Hoel (1868–1928). Sistnevnte ble senere eneeier, og han ble etterfulgt som eier av Hovinsholm av sin svigersønn Anders Forsberg (1904–1956). Han arvet herregården Kjølberg i Onsøy og solgte derfor Hovinsholm i 1936. Etter et par eierskifter ble høyesterettsadvokat Jacob Hoel (1899–1997), sønn av Thorleif Hoel, eier av Hovinsholm, som siden har tilhørt hans etterslekt.